Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Ser spor av kristen politikk

– Kristen politikk handler om å ta stilling til enkelsaker, mener valgforsker Frank Aarebrot.
Foto: UiB

– Kristen politikk har vært i utvikling veldig lenge, sier valgforsker Frank Aarebrot.

Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk, mener vi kan se spor av den kristne politikken langt tilbake i tid. Og her var kvinnene sentrale.

– Kristen politikk har vært i utvikling veldig lenge. Du kan si det sånn at den har vært i utforming siden 500 år etter reformasjonen. Da de første misjonsforeningene startet opp og haugianerne dannet de første frivillige organisasjonene, kan vi si at dette var starten på kristen politikk, sier Aarebrot.

– Kvinnene var bundet til hjemmet, men da misjonsforeningene kom, fikk de en aktverdig grunn til å forlate hjemmet. I foreningene lærte de organisasjonskultur, hvordan foreninger var bygd opp, hva som trengtes for at en forening skulle drives, samt kultur og regnskap. Resultatet ble at de lærte mer organisasjonskultur enn mennene, sier Aarebrot. Han forteller at kvinnene etter hvert krevde stemmerett i samfunnet, og at de hadde lært seg å bli velorganiserte. Organisasjonsarbeidet ble en del av en kvinnekultur, som ble oppfunnet av haugianerne.
– Det er den kristne politiske arven.

Enkeltsaker koblet til verdispørsmål
– Hva er kristen politikk?
– I dag handler det om å ta stilling til enkeltsaker linket til et verdispørsmål. Familiepolitikk og sosialpolitikk er lett å koble til kristen politikk, mener han.

– Men så har du saker som for eksempel miljøsaken, der man kobler inn det man kaller kristent forvalteransvar. Her tar man noe som høres ut som en kristen verdi og kobler det til en sak. Slik kan enhver sak bli en sak som passer inn i en kristen politikk, sier Aarebrot.

Han mener at det vi ser i det politiske landskapet nå, er at de ulike partiene velger seg fanesaker i kampen om velgerne for å sanke stemmer.

– De vinner velgere på slagord, men få ser de større sammenhengene. Ta FrP for eksempel, som sanker stemmer i frimenigheter. De vinner frem i enkeltsaker, som abortsaker, genteknologi, medisinsk nyvinning, Israel-saker. De driver ensaks-politikk, noe som er veldig fragmentert, mener Aarebrot.

Den tidligere valgforskeren tror likevel at KrF har gode muligheter til å klare seg i dette valget.

– KrF har en solid gruppe kjernevelgere. De kan imidlertid falle under sperre-grensen da Partiet De Kristne kan komme til å utfordre noen av KrFs kjernevelgere. Kommer KrF under sperregrensen, vil vi være uten dette partiet – og det ville være rart. Det ville bety en ny situasjon for kristen politikk i Norge, og endre politikken vi kjenner i dag. Personlig tror jeg KrF vil klare seg, men man vet jo aldri.

Skal Aarebrot gi et råd til kristne velgere, må det være dette:

– Se forbi ensaks-politikken og se på partienes helhetlige budskap.

 


– Kristen politikk bygger på kristen teologi, sier Kari Fure, redaktør i avisen Dagen.
Foto: Johanna Hundvin Almelid, Dagen

 

Vanskelig å definere
Kari Fure er redaktør i Dagen. Hun får det samme spørsmålet:  
– Finnes det noe som heter kristen politikk?
– Dette spørsmålet er lett å svare ja på, men vanskelig å definere. Kristen politikk bygger på kristen teologi. En amerikansk republikaner og en norsk sosialdemokrat vil likevel ha ulik oppfatning av hva dette innebærer. Men også norske kristne velgere har ulike prioriteringer, dette kommer blant annet frem i den stadig pågående debatten om KrF bør samarbeide til høyre eller venstre, svarer Kari Fure, redaktør i Dagen.

– Hva skiller kristne politikere fra andre?
– Her hadde det jo vært fint om vi kunne svare at kristne politikere utmerker seg med å elske Herren over alle ting og nesten sin som seg selv. I praksis er dette vanskelig å svare på, men vi må jo håpe at det er samsvar mellom liv og lære og at Bibelens verdier kommer til uttrykk i måten kristne politikere møter mennesker og utformer politikken sin på.

Vinnersakene gir vind i seglene
– Ser vi en tendens til at partiene satser på ensaks-politikk, der man løfter frem enkeltsaker for å vinne velgere?

– Det som i hvert fall er sikkert, er at når et parti treffer med en hjertesak, en vinnersak, eller hva man nå velger å kalle det, så kan dette gi dem vind i seilene. Det så vi med KrF og kontantstøtten. KrF har slitt med å finne en tilsvarende sak, sier redaktøren.

– Hva gjør fokus på enkeltsaker med det politiske helhetsbildet?

– Enkeltsaker som treffer kan gjerne mobilisere velgerne. På sitt verste kan fokus på enkeltsaker føre oss inn i overfladisk populisme.

Flørting med kristenfolket
– Du skrev i Dagen om Frps flørting med kristenfolket. Hva handlet dette om?

– Det var en reaksjon etter landsmøtet. Vi har lenge sett at FrP, og særlig Sylvi Listhaug, henvender seg til kristne velgere. Det gjør de med god grunn. De har trolig et potensial blant politisk konservative kristne. Fordi en del opplever KrF som utglidende og Partiet De Kristne som virkelighetsfjerne, åpnes et rom som FrP kan fylle, hvis de vil. Etter landsmøtet kunne man imidlertid få inntrykk av at FrPs flørt med kristenfolket ikke stikker så dypt. Når de for eksempel vedtar å kutte all støtte til trossamfunn, med unntak av en del lovpålagte oppgaver, vil dette ramme Kristen-Norge hardt hvis det blir offisiell politikk, sier Fure. Hun synes likevel det verste var at de gikk inn for forbud mot omskjæring av gutter.

– Dette er rystende, når vi vet at dette vil gjøre det umulig for jøder å bo i Norge.

Å ta vare på verdiene
– Hvem ivaretar de tradisjonelle kristne verdiene i samfunnet og i politikken?

– Det er foreldre som lærer barna sine å be, lese i Bibelen og elske Jesus. Det er søndagsskolelæreren og barnekordirigenten som stiller opp uke etter uke, år etter år. Det er de som går på gudstjeneste 1. påskedag, når folk flest er på hytta. Og det er alle andre som lar troen få prege valgene og hverdagen sin. Så kan vi utvide sirkelen og si at det selvsagt også er de kristne mediene, menighetene, de kristne organisasjonene – og de kristne politikerne, om du vil.

Og enda videre; de som ikke går i kirken så ofte, men støtter at samfunnet skal bygges på kristne verdier. Hvis du spør hva som ivaretar de kristne verdiene, vil jeg svare Grunnloven og lovgivning som for eksempel sikrer tros- og samvittighetsfrihet og ytringsfrihet.

 

Les hele saken i papirutgaven som kom til abonnentene i juni.