Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

To historier om homofili


De har ulike meninger om kirken gjorde rett i å åpne for at to av samme kjønn kan gifte seg i Den norske kirke. Mens Per Dehlin (t.h) synes det er bra, mener Karl-Rune Nilsen (t.v) at det har blitt vanskeligere å være ham. Agenda 3:16 har møtt begge to. Her forteller de sine historier.

 

 

Brøt sammen og ba til Gud

Den dagen Per Dehlin erkjente at han var homofil, brøt han sammen og ba til Gud: Nå er det tre veier. Enten får du ta meg hjem, slik at jeg dør her og nå. Eller så får du helbrede meg. Eller så får det være greit at jeg er homofil.

– Jeg ville ha et svar der og da, forteller Per Dehlin (48) når vi møter han hjemme i hans stilfulle leilighet i en av de øverste etasjene i en blokk i Nydalen i Oslo. Den gangen han brøt sammen og sa til Gud at nå er det tre veier, satt han alene i en leilighet i USA og gråt. Han var rundt 33 år og hadde nådd det han kaller «bunnpunktet» i sin historie.

Galt å kysse jenter
Det var møter med kvinner som gjorde at Per forstod mer og mer at han kunne ha homofile følelser. Han traff jenter han syntes var fantastiske, men bare tanken på det å skulle kysse ville være helt feil for ham. Han ble forelska i noen jenter, men trakk seg før det hadde begynt.

– For meg var dette veldig vondt. Det å oppleve å få respons fra jenter jeg var begeistra for, og så oppleve at jeg ble helt kald, gjorde at jeg begynte å stille spørsmål. (…)

​ ​

«Tenk hvis noen fikk vite hvem jeg egentlig var»

 – Jeg hadde følelsen av at jeg bar med meg en urenhet som jeg måtte legge lokk på hele tiden, forteller Karl-Rune Nilsen om tiden før han våget å fortelle andre om at han fikk følelser for personer av samme kjønn.

En ting skal «homolobbyen» ha – de har gjort det lettere for oss å snakke om dette temaet, kommenterer Karl-Rune Nilsen i det han serverer nyplukket rips, sjokoladekake og pisket krem hjemme i Hvitsten i Vestby. Døren fra spisestuen er åpen ut mot hagen, der augustværet veksler mellom sol og regn.

Den 53 år gamle hagedesigneren og blomsterdekoratøren forteller åpent om livet sitt, både om det vonde og vanskelige, og det gode som har hjulpet ham langs veien. Fordi han tror det kan være til hjelp for andre. Da han for to år siden ble intervjuet i pinsevennenes avis Korsets Seier, var det første gang han stod frem offentlig med sin historie, uten at det ble så mye oppmerksomhet rundt ham den gangen.
Karl-Rune, som er fra Jeløya i Moss, vokste opp som nest yngst i en søskenflokk på åtte.

– Når var det du begynte å merke at du hadde homofile følelser?
– Du mener følelser for samme kjønn? Jeg tror alltid at jeg har følt meg annerledes, forteller Karl-Rune, som ikke ønsker å bruke ordet homofil om seg selv, fordi det handler om identitet. Han mener det var hendelser i oppveksten som utløste det at han tiltrekkes av samme kjønn i stedet for det motsatte kjønn. (…)

 

Les historiene i papirutgaven nummer 9/2017!