Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Flere hundre blir kristne hvert år i Hillsong

Hillsong Norge vil nå bredt ut til mennesker med Jesus gjennom inkluderende fellesskap og et språk som kommuniserer.
Foto: Estera Kluczenko

Å hjelpe mennesker til tro handler for Hillsong Norge om å formidle evangeliet i et miljø der folk kjenner seg hjemme og ikke fremmedgjort. Der bestemmer flere hundre seg for å tro på Jesus i løpet av ett år.

Da pinsemenigheten Intro ble etablert i 2003, var målet å skape en kirke for mennesker som ikke var så vant til kirken. 

– Ønsket i starten var å skape en møteplass der vi var bevisst språk, uttrykk og den kulturen vi skapte slik at vi kunne kommunisere evangeliet bredere enn til de som har vokst opp i en kristen sammenheng, sier Andreas Hasseløy, pastor i Intro, som nå er Hillsong Norge. Han er med og leder kirka nasjonalt som nå har fellesskap i åtte, snart ni norske byer. 

Like viktig har det vært, ifølge Hasseløy, å skape et miljø som bygger relasjoner der mennesker opplever å bli sett og inkludert. 


– Jeg kan preke om en inkluderende Gud fra prekestolen, men vi slår i hjel det budskapet om vi ikke åpner livene våre og inkluderer mennesker, mener pastor Andreas Hasseløy.


Forståelig, men ikke lettvint
Tidligere i år ble Intro til Hillsong Norge, men Hasseløy sier den grunnleggende tanken om å nå bredt ut til mennesker med Jesus, fremdeles gjelder. 

– Det er fortsatt vårt hjerteslag at vi ønsker å være en kirke der det er lett å ta med seg en venn, sier han.

 

Jeg ønsker å kommunisere slik at jeg ikke tar for gitt at de som sitter og hører på har søndagsskolebakgrunn.

– Hvordan kommer det til uttrykk i menigheten?
– For det første ved å tenke gjennom hvordan vi kommuniserer. Jeg ønsker å kommunisere slik at jeg ikke tar for gitt at de som sitter og hører på har søndagsskolebakgrunn. Når jeg slår opp i Bibelen og leser dagens tekst for prekenen, sier jeg at jeg leser fra Lukas evangelium som står i Det nye testamentet og at det i min bibel står på side slik og slik. Det skal være trygt for de som går i forsamlingene våre å ta med seg mennesker i kirken og vite at de ikke blir fremmedgjort gjennom det som formidles. Det betyr ikke at vi serverer en lightversjon av budskapet og går på kompromiss med Bibelen, understreker pastoren.

Det handler mer om å ikke ta for gitt at folk kjenner kristne begreper og uttrykk, og at man derfor forklarer dem. Pastoren trekker frem forsoning som et eksempel på det. I stedet for å omgå begrepet, sier han de bruker tid på å forklare hva det betyr.

Like viktig som å kommunisere på en forståelig måte, er det å inkludere de som kommer, påpeker pastoren. 

– Det språket folk snakker først og fremst, er det relasjonelle språket. Jeg kan preke om en inkluderende Gud fra prekestolen, men vi slår i hjel det budskapet om vi ikke åpner livene våre og inkluderer mennesker i foajeen. Derfor ønsker vi at det der skal florere med invitasjoner til kaffe, kveldsmat og middag. Folk skal kjenne det som om de kommer hjem. 

Kompliment med banneord
– Oppsøker kirkefremmede dere? 

– Ja, definitivt. I tillegg til de som er troende fra før, har vi to andre grupper vi ofte ser. Den ene er folk som har en tro, men som ikke har vært aktive eller funnet seg til rette i et menighetsfellesskap. Den andre gruppen har overhodet ikke noen bakgrunn fra kristen sammenheng. De kommer til kirka, får høre evangeliet om Jesus og får livene sine forvandlet. 

Pastoren forteller at det hender han får komplimenter for prekenen, understreket av banneord. Det gleder pastoren. 

Det starter med at folk må få øye på Jesus, og så ser man over tid at hvis man lever med Gud, hjelper han oss både med det ene og det andre. 

 

– Hvis jeg kan snakke til en person som ikke er inne i den kristne terminologien, men har fått øye på hvem Jesus er og funnet seg til rette i fellesskapet, treffer jeg der jeg skal treffe. Det starter med at folk må få øye på Jesus, og så ser man over tid at hvis man lever med Gud, hjelper han oss både med det ene og det andre. 

– Så folk blir kristne i menighetene deres?
– Ja, definitivt. Vi inviterer folk til å ta imot Jesus hver eneste søndag i kirken. I løpet av ett år er det mange hundre som tar bestemmelsen om å tro på Jesus, enten for første gang eller at de kommer tilbake til en relasjon de har hatt med Gud tidligere.

 

– Hva tror du er grunnen til at mennesker i Norge blir kristne i dag?

– Enkelt tror jeg det handler om å formidle evangeliet så tydelig og klart som overhode mulig. Selvfølgelig med disse faktorene at vi er bevisst språket vårt og ikke fremmedgjør det ved å bruke masse ord og uttrykk som ikke forstås, og gjennom å skape et miljø der folk kjenner seg hjemme. Tidligere hadde man et ganske kjent begrep; «behave, believe, belong», oppfør deg, tro og tilhør. Vi ønsker å snu det på hodet: «Belong – believe – behave». Tilhøre først, og så vil erfaringene av hvem Jesus er og kraften i evangeliet forandre mennesker fra innsiden og ut. Da må folk få rom for de prosessene de står i. De skal kjenne seg inkludert i fellesskapet uansett hvor de er i prosessen og enten de tror eller ikke.

– Bibelen sier at evigheten er lagt ned i alle mennesker. 


Positiv utfordring
– Hva tror du er den største hindringen for at mennesker skal komme til tro i Norge i dag?
– Jeg tviler på at det er en hovedgrunn. Men vi lever i et sekulært samfunn der alt som har med tro og kirke fremmedgjøres litt. Derfor er det nok en ganske høy terskel både for å komme i kirken og å tro på Gud og Jesus. 

Hasseløy mener det er en positiv utfordring. 

– Bibelen sier at evigheten er lagt ned i alle mennesker. Jeg tror det ligger en underliggende tørst og åndelig lengsel hos mennesker i et sekulært samfunn etter svar på livets store spørsmål. Vi kan forsøke å skyve Gud ut på sidelinjen i samfunnet så mye vi bare orker, men kirken har alltid eksistert og eksisterer også der det er motstand og trange kår, og der Gud blir fremmedgjort og latterliggjort. Ensomhet er en stor folkesykdom i Norge, og jeg tenker ofte på hvordan kirken kan være et motsvar til det ved å bygge varme og inkluderende fellesskap. 

– Vi må formidle at Gud elsker alle mennesker, at Jesus har gitt sitt liv for alle mennesker, at det finnes tilgivelse og nåde å få og en genuin autentisk relasjon med ham som har skapt oss. Min erfaring er at når folk faktisk får høre evangeliet, treffer det hjertene og de gir respons på Guds kjærlighet.

 

Les resten av hovedsaken om Veier til tro i dag i papirutgaven nummer 11/2017.