Ingen Javascript

Din nettleser har deaktivert Javascript som brukes på denne nettsiden.
Trenger du hjelp for å aktivere klikk her

Etterlyser hjertevekkelse

– Mennesker lengter etter tilhørighet, sier pastor og forfatter Torbjørg Oline Nyli.
Foto: Kristin Wennemo Malmin

Torbjørg Oline Nyli ber til Gud om at hjerter må omvende seg, slik at voksne mennesker ser ropet fra den yngre generasjonen. – Mange unge lengter etter voksenrelasjoner, sier den ferske forfatteren.

Temaet åndelige foreldre  har vært en hjertesak for Torbjørg Oline Nyli lenge. Da hun skrev masteroppgave i praktisk teologi ved Ansgar Teologiske Høyskole, var det nettopp åndelige foreldre som var tema. Boken som nå er kommet, er et resultat av masteroppgaven.
– Boken er skrevet mer fra hjertet, og ikke så mye fra hodet som i masteroppgaven, forteller hun da vi møter henne i forkant av at boken Etterlysning: Åndelige foreldre skal feires og lanseres på Barratt kaffebar i Filadelfias lokaler i Oslo.

– Hva er åndelige foreldre?
– Det er personer som på ulikt vis velger å vise omsorg og gi veiledning om tro og liv til noen som er yngre enn dem selv. Åndelig foreldreskap kan skje uavhengig av alder og sivilstatus og forutsetter ikke egne biologiske barn, forklarer Nyli.
Hun poengterer at det ikke er et nytt og moderne begrep, men at dette er noe som har eksistert fra tidenes morgen. Det er ikke kun for spesielt utvalgte, men det handler om å ha en foreldrerolle overfor unge mennesker som ikke er dine egne barn. Å hjelpe, støtte, tilby råd – og gi av vår tid.
Nyli skiller begrepet åndelige foreldre både fra mentoring og medvandring. Å være mentor handler mer om å gi videre kunnskap og erfaring innen gitte områder, mens det å være medvandrer handler om en gjensidig og avtalt relasjon hvor medvandreren viser omsorg for og støtter den andre.
– Jeg ser mange likhetstrekk mellom medvandrer og åndelige foreldre, men begrepet åndelige foreldre vil i større grad speile en aldersforskjell, og vise at det ikke først og fremst er en jevnbyrdig relasjon, forklarer Nyli.

Savner voksne forbilder
Temaet hun brenner for har hun opplevd respons og engasjement rundt fra mange, i flere år.
– Unge sier: Dette trenger vi. Mange voksne slutter å enga-sjere seg i ungdomsarbeid når de kommer til en viss alder, men mange unge savner voksne forbilder, fremhever Nyli.
Hun peker på at overraskende mange ikke snakker med sine foreldre om tro, og at noen tema kanskje er enklere å snakke med andre om.
– Samtidig er det mange som velger bort Jesus i løpet av tenårene. Etter konfirmasjonstiden er det mange som glir bort. Behovet for åndelige foreldre fortsetter i løpet av tyveårene, for da har de unge løsrevet seg fra egne foreldre, og trenger å finne seg selv på nytt. Da er det godt å ha en voksen som ser deg, mener Nyli.
Selv har hun mange gode opplevelser av å ha åndelige foreldre. Hun har opplevd at voksne kvinner har sett henne i rett tid.
– Jeg har selv fått ligge på en sofa og gråte. Samtidig har jeg også fått erfare å være en åndelig forelder for flere yngre jenter. Behovet er så stort, og tilbud og etterspørsel samsvarer ikke, sier hun.
Hun skulle så gjerne koblet behov med ressurser.
«Spleiset unge med åndelige foreldre. Bygd en bro over juvet mellom generasjonene. Og sørget for at flere kommer seg tørrskodd
gjennom livsstormer og kjedelig hverdagsliv, med troen i behold. Fordi noen tok dem i hånden og slo følge», som hun skriver i boken sin.

Overraskende mange snakker ikke med sine foreldre om tro.

 

Dyrker egne interesser
Torbjørg Oline Nyli tror at en av grunnene til at det er gap mellom tilbud og etterspørsel, er at mange eldre som opplever at egne barn har flyttet ut, endelig får mer tid til seg selv og til å dyrke egne interesser. De ser ikke at det fortsatt er behov for dem i det kristne arbeidet.
– En annen årsak er at mange tenker at de ikke passer til denne oppgaven. En dame på 73 år jeg kjenner til, kunne ikke skjønne hvorfor de yngre ville ha henne med i ungdomsarbeidet. Men hun representerte levd liv, og en tro som holdt. Hennes store glede har vært å være med i ungdomsarbeidet, og hun er blitt «mye yngre» av å være med. Det er gull når generasjonene får møte hverandre.
Nyli henter frem favorittbibelverset sitt i denne sammenhengen, som er hentet fra Det gamle testamentet:
«Han skal vende fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til fedrene». Malaki 4,6
– Gud har gitt familien som struktur. Kanskje det mennesker lengter mest etter i dag, er tilhørighet, reflekterer hun.
Hun håper at utfordringen hennes om en hjertevekkelse ikke først og fremst blir oppfattet som enda en oppgave du «burde gjøre». Hun ønsker heller å inspirere de eldre. La dem dele av livsvisdommen sin, og bruke ørene til å lytte.
– Åpne hjemmet ditt! Når du har tid til de unge, er du med på å bygge neste generasjon, sier Nyli.

Ei tru som flyter
Gi meg bein som orker å løpe, etter hver bidige drøm. Gi meg tru som flyter, når jeg legger på svøm, synger Trygve Skaug for rundt femti fremmøtte i Barratt kaffebar.
Det er blitt kveld, Morten Dahle Stærk i Luther forlag intervjuer Torbjørg Oline Nyli om boken hennes, og Ole-Magnus Olafsrud i Navigatørene er invitert for å komme med sine kommentarer.
– Det er utrolig mye som kan skje gjennom relasjoner, innleder Olafsrud når det er hans tur til å prate. Han bekrefter Nylis anliggende: – Det er et stort dyp mellom behov på ungdomssiden, og det som er på tilbudssiden.
– Denne boken er treffsikker. Vi lever i en tid med aktivitetsoverskudd og relasjonsunderskudd. Det tror jeg denne boka kan hjelpe med, sier Olafsrud.
Han forteller at det også er mange som sier nei til å være medvandrer, og løfter frem at det ligger gjensidig læring i det å ha tid til å lese Bibelen sammen.

 

Overraskende mange snakker ikke med sine foreldre om tro.

 

Det haster
«Jeg har en følelse av at det haster», avslutter Nyli boken sin med.
– Så altfor mange unge velger vekk troen. I et mylder av valgmuligheter står det å være en kristen frem som bare et, av mange mulige alternativer. Noen må vise vei, noen må ta ansvar for at den neste generasjonen ikke går glipp av selve Livet. Noen må ta dem i hånden og lede dem.