Skatter i november

Skrevet av Birgitte Elin Bjørnstad

November. Den måneden de fleste i Norge opplever som den tyngste av de tolv.

​Det er som du føler du nettopp har sovnet når vekkerklokka ringer til dagens dyst. Morgenen er mørk og du har mest bare lyst til å krype lenger under dyna. Motstridende stikker du bare tær ned i tøflene og kommer deg hutrende opp og ut av senga. Frokosten inntas med minst mulig snakk. Du pakker deg inn i varme klær. Ofte må det vind- og regntøy til. Ute vasser du i visnet løv som virvles opp av vinden. Trærne står nakne, maler skarpe konturer mot en mørk himmel. Innen arbeidsdagen er over på ettermiddagen er det dunkelt. Dagene blir kortere for hver dag. Og det verste er; du vet at det skal bli enda mørkere før det snur … 

Er det rart at mange blir deprimerte her i nord? 

Hvordan unngå å trekkes ned av høstmørket. Kan det finnes skatter eller muligheter gjemt i november?

Jeg tror på kraften i tente lys. At årstiden kan minne oss om at lyset uansett er sterkest. Bare ett eneste lys gjør at mørket må vike unna. Jo mørkere ute, jo mer (stearin)lys kan du tenne inne. Når høststormen uler utenfor vinduet har du et valg: Du kan velge å tynges ned og la din oppmerksomhet fylles av det – eller du kan nytte muligheten for å skape hygge rundt deg inne. Hva med å overraske ungene med kakao og vafler på ettermiddagen. Hva med å rydde deg noen minutter til å tenne lys i alle kroker, fyre i peisen for den som har det, bre ullteppet over deg, unne deg en middagslur, kanskje en bok og en kopp te. Det finnes en egen glede og ro som tilhører den mørke, kalde årstiden. En mulighet. 

Og hva med å invitere noen inn i varmen. Kanskje det er nå du endelig kan få invitert til det kaffebesøket som du har tenkt på lenge. November kan være en måned for å minne oss om muligheten til aktivt å lyse opp livet både for oss selv og andre.

Hagen og alt som er der visner. Men kan det også være noe godt i at alt faller til ro? Det er mindre å passe på. Det er ikke alt man lenger kan gjøre. Det er for sent å sette løker i jorda. Det er for sent å male huset utvendig (hvilket for mange er befriende …) Det kan gi en form for hvile. Man har ikke annet valg enn å slippe tak i en del ugjorte ting.

Kanskje er det også noe november utfordrer til, evnen til å gi slipp? Akseptere det du ikke rakk, akseptere det halvferdige – og så gå trøstig videre. Hvile i at det kommer nye muligheter. 

November – mon tro om nettopp denne måneden er en tid for skjulte skatter gjemt i mørke. Et valg av fokus, evnen til å se muligheter. Ha en lys november!