Bob Dylan – Bibelen, troen og sangene

Bob Dylan på scenen i Hamburg i 1984. Foto: Scanpix/Mary Evans/AF Archive

Han inspirerte med sine sanger og ga stemme til en hel ungdomsgenerasjon på 60- og 70-tallet. 40 år etter plateutgivelsen Slow Train Coming ser vi på hvordan Bibelen har fulgt Dylan gjennom hele karrieren.

Tekst Per Arne Gjerdi

I slutten av april er det 40 år siden Bob Dylan gikk i studio for å spille inn et album som skulle komme til å sjokkere og skuffe både tilhengere og musikkritikere.

Slow Train Coming ble utgitt 20. august 1979, og nyheten spredte seg raskt: Bob Dylan er blitt kristen!

Utallige bøker er skrevet om Bob Dylan, og noen dykker dypere ned i hva som skjedde i den såkalte gospelperioden hans enn andre. Mange peker på at albumet Street Legal i 1978 ga et forvarsel om det som skulle komme; først Slow Train Coming, så Saved, med Dylan forvandlet til gospelartist og kompromissløs svovelpredikant. Etter utgivelsen Shot of Love, og en lang turné i 1981, ble det nokså stille rundt ham, fram til utgivelsen Infidels i 1983.

Den radikale omvendelsen og sangene han skapte ved overgangen til 80-tallet kan imidlertid ikke isoleres fra det faktum at han som låtskriver, både før og etter disse årene, har hentet temaer og bilder fra Bibelen gjennom hele karrieren sin.

Agenda 3:16 har møtt tre Dylan-entusiaster som gir oss noen glimt av hvorfor den snart 78 år gamle amerikanske artisten fortsetter å fascinere.

Johnny Borgan er en av landets fremste og mest profilerte Dylan-kjennere. Han skriver og publiserer jevnlig artikler om Dylan, blant annet på bloggen sin.   

Johnny Borgan. Foto: Per Arne Gjerdi

– Selv om jeg lenge hadde kjent til Dylan, var det ikke før jeg hørte albumet Desire, som kom i 1976, at stemmen hans tok tak i meg. Jeg ble bergtatt en gang for alle, forteller Borgan, som er født i 1962, året da Dylan ga ut sitt debutalbum.

– Jeg har sagt i mange sammenhenger at mitt forhold til Dylan ikke først og fremst er intellektuelt basert. Stemmen hans gikk til hjertet på meg, med en ekthet og troverdighet som fascinerte.

(…)

– Hva er det med Dylan?

– For meg er Dylan først og fremst sanger, og så poet. I løpet av sin snart 60 år lange karriere har han holdt cirka 3700 konserter. Det viser hans store behov for å stå på en scene og formidle, selv om han er en veldig privat person. Det er viktig for ham å ha tekster han selv tror på. Derfor begynte han tidlig å skrive egne sanger.

Dylans tekster er blitt stadig viktigere for Borgan.

– Jeg skjønte etter hvert at han er rockens Shakespeare, og tekstene hans er blitt rikere med årene. De peker ofte mot andre kilder, både litterære og musikalske. Det er både en sportsgren og en vitenskap å sette seg inn i alt sammen. 

(…)

En av dem som har fattet akademisk interesse for Dylan, er Reidar Aasgaard. Han er teolog og professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Reidar Aasgaard. Foto: Per Arne Gjerdi

Aasgaard er født i 1955, og fikk i ungdomstiden med seg en del av Dylans kjente sanger fra 60-tallet. Men det var først etter å ha blitt med en kamerat på Dylan-konsert tidlig på 2000-tallet, at han begynte å lytte mer inngående.

– Det tok ganske fort av da jeg oppdaget hvilken sangskatt dette var. Jeg ble fascinert av variasjonen og bredden i temaer Dylan har tatt opp, og så ganske snart kvaliteten i hvordan han bruker historie, litteratur og tidligere sangtradisjoner, sier Aasgaard.

– Som materiale for faget idéhistorie er Dylan midt i blinken av mange grunner. Han speiler ulike faser fra 60-tallet og fram til i dag. Ja, han åpner vinduet både til vår kulturelle samtid og til antikken, middelalderen og amerikanske historie. Bob Dylan er rett og slett en gullgruve for idéhistorisk arbeid.

(…)

– Dylan tar opp store spørsmål. Han er opptatt av nære menneskelige forhold, samtidig som han fremdeles er veldig samfunnsengasjert, opptatt av de svake og utstøtte, og kampen for rettferdighet. Og så har han denne eksistensielle og religiøse dimensjonen med seg, sier Aasgaard og utdyper:

– Dylan ser verden som skapt av Gud, men det er en fallen verden med mange problemer. Hans pessimistiske og apokalyptiske syn på verden er blitt sterkere etter hvert.

– Det var da jeg begynte å oversette Dylan, at jeg begynte å skjønne ham, sier Sven Aasmundtveit, som har vært aktiv i utviklingen av en norsk Bob Dylan-messe. Foto: Per Arne Gjerdi

– Første gang jeg fikk en forhold til Bob Dylan, hadde det ingenting å gjøre med det religiøse aspektet. Det var i forbindelse med Blood on the tracks. Jeg skjønte ingenting av tekstene, men det var noe med musikken og stilen som traff meg voldsomt, sier Sven Aasmundtveit, som med tiden er blitt mer enn gjennomsnittlig interessert i Dylan.

Aasmundtveit har vært pastor i Lørenskog Frikirke, og senere rektor ved Frikirkens Studiesenter. I dag er 63-åringen forfatter og salmedikter, men bruker fremfor alt tiden sin til å male ikoner.

(…)

– Hva er det med Dylan som fascinerer?

– Han har så stor integritet i det han gjør og står for. Når jeg hører sangene til Dylan, er det aldri juks eller lettvinte løsninger. Han har en annen dybde og kvalitet enn andre. Det som også er så spesielt med Dylan, er hvordan han stadig forandrer seg musikalsk og uttrykksmessig, sier Aaasmundtveit.

Utdrag fra hovedsaken om Bob Dylan, som du kan lese i sin helhet i nr. 2/2019

Bestill et gratis nummer av Agenda 3:16 her