;

Gudsbilde er ofte tema i sjelesorg

– Det finnes like mange bilder av Gud som det finnes mennesker, og gudsbildene er alltid farget av erfaringene vi har, sier prest og sjelesørger Gunnar Fagerli.

Selv om noen kommer i sjelesorg for å snakke om en tro som ikke har gjort dem godt, hender det like ofte at temaet gudsbilde dukker opp som en forlengelse av andre utfordringer i livet, erfarer prest og sjelesørger Gunnar Fagerli.

Tekst / Kristin Wennemo Malmin

Gunnar Fagerli er tidligere fagleder ved Institutt for sjelesorg ved Modum Bad. Selv om han ble pensjonist i fjor høst, er presten og sjelesørgeren fortsatt engasjert blant annet som arbeidsveileder og sjelesørger. Det har blitt mange samtaler med enkeltmennesker opp gjennom livet.

– Er gudsbilde et tema som ofte kommer opp i sjelesorg?

– Temaet dukker opp på ulike måter. Noen ganger kommer det folk som tenker at troen de har vokst opp med ikke gjør dem godt, og spør om jeg kan hjelpe, forteller Fagerli.

Men oftere kommer mennesker med utfordringer i livet som den enkelte ikke umiddelbart relaterer hverken til tro eller gudsbilde.

– Når vi går inn i tematikken, så viser det seg likevel at det kan ligge noe der som er relatert til gudsbilde, og som påvirker.

Et eksempel kan være forestillingen om en kravstor Gud, som gjør at en stadig må strekke seg og blir sliten.

Negative gudsbilder

– Hvordan er de mest negative gudsbildene våre?

Fagerli begynner svaret sitt med å vise til den tyske forskeren Karl Frielingsdorf og boken Seek the face of God.

– Han undersøkte gudsbildet hos rundt 600 katolske prester og grupperte dem i fire typer: Den strenge og kravstore prestasjonsguden, den straffende guden, bokholderguden som holder rede på alt du gjør, som ser og følger med – samt dødsguden, den guden som egentlig ikke unner meg livet. Forfatteren setter opp sunne alternativer som en motsats til de negative.

Videre peker Fagerli på at det kan være et generasjonsskifte når det gjelder hvordantro legger føringer på livet.

– Mange har vokst opp med en tro om legger strenge føringer på livet. For eksempel kan sangen «Vær forsiktig lille øye hva du ser» ha hatt en overvåkende og skampåførende effekt på folk i min generasjon. Jeg husker også selv forkynnelse som handlet om at du MÅ huske å bekjenne dine synder før du sovner. Da sås en tvil om hvor langt nåden når, og hva nåde er, sier Fagerli.

– Andre har vokst opp med en Gud de aldri var god nok for, og noen har vokst opp med skremmende bilder av helvete, pine, forkastelse og avvisning – noe som kan sette veldig dype sår i et menneske, forteller Fagerli. Han legger til at det selvsagt er store individuelle forskjeller når det gjelder hvordan dette oppleves.

– Samtidig har en del av oss vokst opp med at Gud elsker oss uansett, at vi er gode nok og har en ufattelig verdi.

Sjelesørgeren peker på at tro og gudsbilder er noe som både kan berike og gi kraft til liv – og noe som kan begrense og suge livskraften ut av et menneske. Tro er, slik sett, ikke entydig hverken positivt eller negativt.

Gudsbilde i følelser og i hode

Fagerli viser videre til Kari Halstensens religionspsykologiske forskning på området, som forteller oss at vårt gudsbilde sitter både i følelser og i hode.

– Følelsenes Gud er nært knyttet til vår utvikling i tidlig barndom – hvordan omsorgsmiljøet var, hvem jeg var sammen med, hvordan det emosjonelle klimaet var. Hvis for eksempel foreldrenes handlinger drar bort innholdet i ordene de sier om at Gud er kjærlig, oppstår det en type forvirring i oss. I beste fall forblir det en forvirring, i verste fall kan det føre til behov for avstand fra Gud, fremhever han, og legger til at gudsbildene som sitter i følelsene kan være ganske ureflekterte og ubevisste.

– Når det gjelder gudsbildet i hodet og tanker, er det noe vi har hørt eller lest, for eksempel via forkynnelse, opplevelser i konfirmanttiden eller undervisning i kristendomskunnskap.

Fagerli forklarer at hvis gudsbildet i hodet sier at Gud er kjærlig, men at gudsbildet som sitter i følelsene sier noe annet, for eksempel at Gud straffer, oppstår det en spenning som kan bli utfordrende om de to gudsbildene ikke får være i dialog i et menneske.

Han oppfordrer til å utforske hvordan gudsbildene våre formes både ut fra relasjoner og livserfaringer, og fra det vi hører.

– Når vi jobber med det ene, så vil det andre følge med. Å jobbe med gudsbildene kan innebære å jobbe med ganske smertefulle og vanskelige livserfaringer som vi kanskje ikke tenker henger sammen med tro eller gudsbilde. Det kan for eksempel være om jeg som barn har opplevd meg oversett eller forsømt, og ikke har fått det jeg har hatt behov for – selv om det ikke har vært tiltenkt fra de voksne.

Hver våre gudsbilder

Fagerli sier at det finnes like mange bilder av Gud som det finnes mennesker. Gudsbildene inni oss er ikke objektive, de er alltid preget og farget av de erfaringene vi har som mennesker.

– Johannes skriver i evangeliet at ingen har noen gang sett Gud. Vi forholder oss hele tiden til det indirekte, legger Fagerli til. Han fremhever at Jesus-skikkelsen er sentral i det å komme til rette med bildet av Gud.

– Hvor i Bibelen kan jeg finne hjelp til å få et sunt gudsbilde?

– Styrken er at i Bibelen beskrives Gud på mange ulike måter – som en far, en mor, et fjell, en festning, en borg, som en ild du kan varme deg ved – det er hundrevis av gudsbilder i Bibelen. Og i Norsk salmebok – der er det rundt tusen salmer som er skrevet av ulike mennesker. Salmene beskriver menneskers opplevelse av hvem Gud er og hvordan vi ønsker Gud skal være. Så i Norsk Salmebok har vi tusen gudsbilder.

– Kan vi noen gang få et riktig gudsbilde?

– En gang skal vi se Gud ansikt til ansikt. Det håper jeg blir en god opplevelse som gjør at mye faller på plass for oss mennesker. Det gudsbildet vi da møter er det sanne bilde av Gud. Enn så lenge må vi være de vi er, og åpne oss for at ting kan være annerledes enn det vi har med oss og erfart.

Fagerli oppfordrer den enkelte av oss til å være åpne og nysgjerrige, og la det livet som blir vårt og de erfaringene vi får, være i dialog med troen og gudsbildet som er i oss.

– Ikke la den prosessen stoppe opp, selv om den kan være vanskelig, utfordrer sjelesørger og prest Gunnar Fagerli.