Gode kår for psykopater

Skrevet av Kristina Hvarnes Andersen

Fellesskap preget av tillit og tilgivelse er sårbare overfor helseskadelige maktmennesker. – I kristne miljøer har personer med psykopatiske trekk det som reven i hønsegården, sier en som daglig hjelper ofrene.

«Bjørn» var kateket, og gledet seg til å lære mennesker om Jesus. Men sognepresten han skulle samarbeide med, gjorde at han gruet seg til hver arbeidsdag. «Elisabeth» trodde kjæresten hun ble kjent med i en kristen menighet var drømmemannen. Men med bryllupet startet også et mangeårig mareritt. Både Elisabeth og Bjørn har smertelige erfaringer som offer for personer med psykopatiske trekk. Før vi hører mer fra deres historier, skal vi møte sosionom Elin Brastein. Siden 2009 har hun ledet Epitel, Norges eneste hjelpetilbud for mennesker som blir trakassert av personer med psykopatiske trekk.

Mangler empati
– Jeg begynte med det som en fritidsgeskjeft, men pågangen var så stor at jeg sluttet i jobben for å drive med dette på heltid, forteller Brastein.
Agenda 3:16 møter Brastein på Fossnes i Vestfold, der Epitel har sine lokaler. I samme bygning driver hun også gjestehuset Spiren, der både psykopatofre og andre er gjester.
På kontoret har Brastein en rekke fagbøker om psykopati. Verdens Helseorganisasjon (WHO) er forpliktet til å bruke et internasjonalt system når det gjelder diagnoser, og i dette systemet blir psykopati kalt dyssosial personlighetsforstyrrelse. Epitel bruker betegnelsen «personer med psykopatiske trekk».  
– Det mest klassiske trekket er total mangel på empati, og ofrene blir utsatt for løgn og latterliggjøring og kjenner seg forminsket, forteller Brastein. 
Hun sammenligner psykopatiske personer med vampyrer, som lever av andres energi, og som suger ut livskraften til offeret. 
Omfattende undersøkelser fra 1980-tallet viser at det i USA var om lag fem prosent menn og én prosent kvinner som utviklet psykopatiske trekk i løpet av livet. Den norske rettspsykiateren Hans Jacob Stang mener at antall personer med slike trekk er likt fordelt mellom kjønn, og anslår at det omfatter omkring ti prosent av befolkningen. 

Les hele hovedsaken i utgave nummer 1/2016.