;

– Jesus tekster Gud for meg

– Mennesker har både hvisket i mitt øre og ropt i mitt ansikt: Kan du slutte å synge om og prate om din tro? sier Samuel som de siste årene har vært gjennom en prosess for å finne ut av hvor han selv vil og hva Gud vil med livet hans.
Foto: Birgit Nersten Lopacki


I sommer tok han først de kongelige og siden nettet med storm da han sang gospel til Guds ære ved prinsebryllupet i Stockholm. Samuel Ljungblahds «Joyful, joyful» gikk som en farsott både i dagsaviser og sosiale medier. I høst er han på Norgesturné med den nye plata The Psalmist.

Midt på natten ringer telefonen i Umeå. I den ene enden er gospelartisten Samuel Ljungblahd. I den andre Smokie Norful, pastor og kjent gospelstjerne i USA. Samuel har nylig kommet hjem fra USA der han har hatt samtaler med Norful.
– Jeg trodde han skulle gi meg – denne heftige svenske, hvite gutten som synger gospel – USA på et sølvfat, sier den svenske gospelsangeren. 
Da han hører at det er Norful på linja, tenker han: Nå hender det, nå kommer det til å skje!
Men Norful har noe annet på hjertet:
– Samuel, før vi prater om noe annet, har jeg et viktig spørsmål til deg: Hvordan ser bibellesingen og bønnelivet ditt ut?
– Sølvfatet forsvant fort. Og jeg innså at jeg hadde langt igjen om vi skulle begynne der. For jeg kan jo ærlig si at det var ting å ta tak i, forteller Samuel om den fem år gamle episoden.

Fikk drag på jentene
Agenda 3:16 møter artisten på en kafé i hjembyen Umeå, kun et steinkast unna Frelsesarmeen hvor Samuel vokste opp som yngstemann av to brødre. Her startet sangkarrieren på en skolekonsert der han sang smørballaden «More than words» og oppdaget at det ga ham draget på jentene. Det var også her han oppdaget soulmusikken da en svært uinspirerende musikklærer satte på en video med det irske soulbandet Commitments. Samuel ble hekta, og sammen med et par kamerater startet de sitt eget band.
– Allerede da ville jeg skrive egne tekster om ting som betydde mye for meg, forteller Samuel.
Som Samuels kristne tro. Gutta fikk servert kristne tekster, selv om de ikke hadde noe stort forhold til det. Samme år drar sangeren en ukes tid på sommermusikkskole hvor han oppdager gospelsjangeren for første gang, en kjærlighet som først tjue år senere slår ut i full blomst med plata The Psalmist – Samuels nyeste album.

Identitet i Gud
– Musikk betyr mye for meg, men det er ikke min identitet, sier Samuel.
Han legger ikke skjul på at han elsker å spille konsert og synes det er gøy det han driver med. Men å ha identiteten sin der fant han tidlig ut at ikke ville være godt.
– Får jeg en dårlig anmeldelse som sier jeg er elendig, blir jeg verdiløs. Og mister jeg stemmen min, ville livet mitt være over om identiteten min var i det jeg gjør eller presterer. 
– Hvor har du identiteten din?
– Først er jeg Guds barn, elsket for den jeg er. Deretter er jeg noens sønn og bror, en ektemann og pappa. Det er der jeg har min identitet – det er det som er den ekte Samuel Ljungblahd. 
Men musikken er for Samuel noe mer enn bare jobb. 
– Det er min måte å uttrykke min takk og lovprisning på. Jeg har innsett at min tro, mitt liv og min musikk henger sammen. Det er derfor jeg holder på med gospel, sier Samuel Ljungblahd.

Les hele portrettet i nummer 10/2015.