;

Gi oss i dag vårt daglige trosliv

Reidar Fredriksen småprater med Jesus hele dagen. Han synes
stillheten for seg selv er en god start på dagen.
Foto: Karen Kilane

Skrevet av Karen Kilane

Noen leser, andre synger, enkelte er bare stille. For noen er daglig trosliv en styrke, for andre framstår det som et ork. Finnes det gode råd? Vi har pratet med enkeltpersoner, en bokhandler, en kristen nettbruker og Bibelleseringen som deler både erfaringer og tips.

Reidar småprater med Jesus, Sissel spiller piano og Birgitte blir skuffet over seg selv de gangene hun prøver å stå opp veldig tidlig men ikke klarer det. Alle tre svarer på spørsmålene:

– Fortell litt om ditt daglige trosliv? 
– Hvordan har troslivet ditt forandret seg i løpet av livet? 
– Har du noen tips du kan dele med andre?


Reidar Fredriksen
Daglig leder Reinhartsen, 56 år

– Jesus er en jeg kan dele mitt liv med, jeg kan småprate med ham hele dagen. For min del har det vært godt å starte morgenen med å lese, be og ha litt tid. Samtidig er jeg sånn at tankene fort fyker litt veggimellom, men denne stillheten for meg selv, det er en god start på dagen. Jeg og kona leser alltid andakt og ber Fadervår sammen før vi legger oss. Men det beste, det er denne småpraten med Jesus gjennom dagen.

– Jesus er en jeg kan dele mitt liv med, jeg kan småprate med ham hele dagen.

 – Da jeg var yngre opplevde jeg kanskje Bibelen mer som skal-skal ikke. Etterhvert så tenker jeg på det som en god rettledning for et godt liv. I salme 119, vers 105 står det at Guds ord er som et lys på vår sti. Prøv å gå på en sti uten en lykt, da snubler en ofte.

Tid med bibel og bønn gjør ikke at man blir feilfri, men man får litt mer lys til å se hvordan veien er, hvor den går og hvor en skal sette beina. Snuble vil vi, men kanskje vi kan unngå å falle og slå oss kraftig.

– Mitt beste tips er å finne en tid på døgnet som passer til å lese og be. Før leste jeg mer på senga, men sovnet nesten før jeg hadde fått lest. For andre er det kanskje det beste. Hver må finne ut av det som passer.

I Johannes 3,17 står det at Jesus ikke kom for å dømme verden. Så la oss ikke fristes til å dømme hverandre, selv om vi ser forskjellig på noe, men heller oppmuntre hverandre til et liv nær Jesus i Bibelen.

Birgitte Bergerud Larssen
Jobber med marked og design i stiftelsen Skjærgårds, artist, 32 år

Foto: Anna Michelle Kapstad

– Mitt daglige trosliv svinger nok en del. Jeg er lovsangsleder i Filadelfiakirken i Oslo, så det kan være veldig lett å lene seg på tjenesten eller være «søndagskristen». Og noen ganger virker det som om det er alt jeg får til, mens andre ganger føles det som om det bare er en brøkdel av kristenlivet.

Det virker gjennomgående at de dagene jeg bruker tid med Gud i enten lovsang, bønn eller bibellesning, er de dagene som jeg får gode samtaler med folk eller føler meg brukt av Gud.

Jeg skulle ønske jeg var en sånn type som stod opp to timer før tida for å lese og be.

– Jeg har hatt en lang periode i livet der jeg ikke var så interessert i verken Gud, kristne eller kirka. Jeg var sikker på at Gud ble reflektert av de «mest kristne» folka, de som jeg ikke følte meg god nok for, og dermed var jeg kanskje ikke god nok for Gud. Etter litt tid og mye famling og leting skjønte jeg heldigvis at det ikke er sant. Gud reflekteres av det gode, naturen, Jesus og de vakre tingene i livet.

Grunnen til at jeg er der jeg er i dag er nok gode ledere som har turt å være ærlige, og leve ærlige liv. Det er veldig inspirerende å se når folk tar med seg Gud i godt og vondt, og det er kanskje blitt min «fanesak», at Gud er i hele livet – ikke bare når vi har det bra.

– De dagene jeg har tid, leser jeg et kapittel fra Salmene ved frokosten. Jeg skulle ønske jeg var en sånn type som stod opp to timer før tida for å lese og be. Det har jeg prøvd på noen ganger før og blitt like skuffet over meg selv hver gang. Jeg hører innimellom på lovsang på t-banen på vei til jobb, og det synes jeg er en fin ting. Bibelgruppe og småfellesskap er også en viktig brikke i uka. Noen å snakke med om liv og tro og tvil.

Sissel Key Berntsen
Pensjonist. Har arbeidet som musikklærer for hørselshemmede, 71 år

Foto: Karen Kilane

–  Jeg kom til tro da jeg var 37 år, og der og da valgte jeg å ta Jesus med i hverdagen. Jeg opplevde Guds fred midt i en særdeles vanskelig periode i livet mitt. Siden har Guds fred vært min øvrighet.

Etterhvert forsto jeg at Gud var interessert i både små og store ting i livet mitt, og det ble helt naturlig å kommunisere med ham i bønn om det som skjedde i hverdagen min.

Han har vist meg at i stillhet og tillit ligger styrken min.

–  I de første årene var jeg kjempebegeistret og ivrig. Jeg er fortsatt begeistret, men jeg kjenner vel at roen har senket seg i meg. Han har vist meg at i stillhet og tillit ligger styrken min.

–  Når jeg våkner på morgenen, så opplever jeg det som at Gud forbereder meg på dagen. Jeg kan kjenne på kroppen om jeg skal hjelpe noen spesielt denne dagen.

Hver morgen har mannen min og jeg en times tid sammen. Da leser vi andaktsbok, leser i bibel-leseplanen og ber sammen. I ekstra tøffe tider spiller jeg piano og synger lovsanger. Det kan snu situasjoner. Jeg er også rask til å be om forbønn. Og skal jeg gi et råd, så er det dette: Gå til forbønn når du kjenner at negative følelser styrer deg!

Andaktsbøker, nettsider, taler, musikk eller gripekors er noen som kan inspirere i daglig trosliv. Les mer i Agenda 3:16s papirutgave nummer 1/2017.