På hytta med svigers

Det kan være mange hensyn å ta i en familie når det gjelder hvordan vi skal prioritere fritiden og feriene våre. For noen er det mest naturlig å feriere sammen med storfamilien, for andre ikke. Hvem legger føringer og bestemmer?

Skrevet av: Kjellaug Andresen, familieterapaut 

Dette er ikke en så uvanlig konflikt i et parforhold. Hvordan og hvor skal vi tilbringe feriene våre? I familier med sterke tradisjoner og forventninger til at alle er med på det som skjer, kan det være vanskelig å velge. Det kan være et sårbart tema å snakke om, og det kan skape sterke følelser.  Hovedutfordringen er ofte at paret ikke tar en felles beslutning om hva man vil, men velger løsninger med bakgrunn i at «det er slik vi gjør det i vår familie».  Det å bryte med forventninger kan ha noen omkostninger, men det kan koste mer å la være. I god tid før ferien eller i passe tid etter en ferie kan være et godt tidspunkt å snakke prinsipielt om hvilke ønsker og behov vi har i ferier. Det er viktig å skape en plattform hvor begges behov har like stor gyldighet. Trenger vi å være på hytta hele påsken, eller holder det å være der noen dager? Å være mange på en liten hytte kan være krevende, med lite tid til seg selv, og mange forventninger i luften. Noen ganger kan underliggende konflikter bidra på en negativ måte til stemningen. 

Underveis i oppholdet kan dette føre til at man mister litt kontakten og den gjensidige støtten i parforholdet.

En av utfordringene kan være at ektefellen glir tilbake i en gammel rolle vedkommende hadde i oppveksten, som for eksempel minstemann. Det kan føre til konflikt både i forholdet, og i ens eget indre. Er man minstegutt eller ektemann/far? Underveis i oppholdet kan dette føre til at man mister litt kontakten og den gjensidige støtten i parforholdet. Dette kan lett løses ved å synliggjøre problemstillingen og være litt bevisst på det som skjer. Man kan også gjøre noen avtaler med hverandre på forhånd for å redusere risikoen for konflikt i parforholdet.  

Vi kan både uttrykke takknemlighet og si nei takk samtidig.

Når begge kjenner at de får prege beslutningen, er det sannsynlig at man kjenner større trivsel og glede med valget man har gjort. Det kan være viktig å snakke om at det er mulig å redusere oppholdet noen dager, eller å gjøre noe helt annet et år. Det er ikke foreldre eller svigerforeldre som skal bestemme ferietradisjonene. Vi kan være redde for å skuffe våre foreldre, men de er voksne og må takle sine egne følelser. Det kan være en barriere å si ifra til sine foreldre om at i år blir vi hjemme, men det er ikke umulig. Som regel går det bedre enn man tror, og det er viktig å sette grenser for å ta vare på parforholdet. Vi kan både uttrykke takknemlighet og si nei takk samtidig. Det er også du som datter/sønn i en familie som må snakke med dine foreldre. Svigerbarn skal ikke være talerør.  Det er også viktig å være presis i kommunikasjonen; «vi har bestemt at vi …» Ikke slik; «Kona mi vil ikke være med i år…»

Å korte ned på oppholdet på hytta kan være et godt kompromiss, og da kan det bli lettere å verdsette tid med storfamilien. God påske!

Hilsen Kjellaug

Det er redaksjonen i Agenda 3:16 som utformer tema vi utfordrer våre fagpersoner til å svare på. Det er mulig å sende inn forslag til tema til relasjonelt@normisjon.no