To om å være alene

Elisa (til venstre) har vært alenemor, men er det ikke lenger.
Gry er alene med sønnen Jonas på 13 år.
Foto: Frank Otto Pedersen

Den ene har vært aleneforelder, den andre er det fremdeles. Både menighet, familie, lokalsamfunn og en selv må gjøre en innsats for at aleneforeldre ikke skal være alene, sier Elisa Levinsen Arild og Gry Gamst Andås.

Tekst: Karen Kilane

– Jeg fikk mitt første barn da jeg var 19 år. Vi feiret bryllup og barnedåp samtidig, forteller Elisa Levinsen (40).

Forholdet var ikke slik at Elisa og sønnen Daniel kunne bli boende med barnefaren.

Gry Gamst Andås (43) er oppvokst på Flekkerøy. Da hun fant ut at hun var gravid, var det akkurat blitt slutt med barnefaren. Jonas ble født i 2004, de har aldri bodd sammen med far.

(…….)

– Det tunge er jo det å være alene om ansvaret. Det gjelder både det praktiske og det emosjonelle. Når du er alene som forelder, så må du ta de situasjonene som kommer uansett. Nå kan jeg si «Erik, tar du over?» hvis jeg krangler med ungene. I tillegg tror jeg at jeg savnet noen å legge meg inntil på kvelden, sier Elisa.

– Og så lurer jeg alltid på om de de valg jeg tar når det gjelderoppdragelse er rett. Det er ikke alltid noen å diskutere det med. I tillegg til det praktiske, ja. Hvis jeg brukte en time på å vaske bilen da Jonas var liten, så var det ingen som passet sønnen min samtidig. Og det er heller ikke sånn at mens jeg vasker bilen, så er det noen andre som vasker badet. Alt tar rett og slett mer tid, sier Gry.

Les hele intervjuet i Agenda 3:16 nr 1, 2018!