;

Ble ikke tatt av vekkelsen

For meg var det en lang vei å finne ut hvem jeg er og hva jeg står for,
forteller Helene Bøksle til Agenda 3:16.
Foto: Frank Otto Pedersen/Karen Kilane

Skrevet av Karen Kilane

Da Helene Bøksle var tenåring, brøt en vekkelse ut. Men det var ikke der hun fant Gud. Troen kom som et stille tidevann.

Det var en av disse sommerkveldene hvor alt var blikk stille, sier Helene Bøksle.

– De andre hadde gått og lagt seg, og til slutt var det bare min manns bestefar og jeg som satt igjen på brygga. Han var 97 år og hadde nettopp mistet kona Bergliot.

Bestefaren forteller at gjennom 76 år hadde han og kona tatt en vals på kjøkkengulvet etter kaffe, og nå var hun borte.

Det var fralandsvind, og Helene og den gamle mannen plasserte telys i tomme krabbeskall. Mens de små lyktene seilte utover havet, pratet de om Bergliot, havet, livet.

– Da så han på meg og sa: «Livet, Helene, det er et blunk. Hadde jeg visst hvor fort det går, så hadde jeg tatt vare på det.»

Les hele portrettet i papirutgaven.