Hva skjedde i nord?

Et gammelt kart merket med «Finnmark indremisjon 1917», dukket opp under opprydning på bedehuset i Alta. Knappenålene viser alle stedene Indremisjonsselskapet hadde foreninger.
Foto: Per Arne Gjerdi

Skrevet av Per Arne Gjerdi

Alta Normisjon fyller 100 år, men er også den eneste foreningen organisasjonen har igjen i Finnmark. Agenda 3:16 har besøkt jubilanten, og spør samtidig: Hva skjedde med alle de andre bedehusene og møtepunktene som Indremisjonsselskapet hadde i vårt nordligste fylke?

Etter ankomst i Alta en tirsdag formiddag midtveis i juni, er Ommund Heggheim en naturlig guide å slå følge med noen timer. Rogalendingen bosatte seg her på 60-tallet, og har fulgt Indremisjonsselskapet og Normisjon i Finnmark i om lag femti år. Vi drar avgårde til Solvang leirsted, ikke lange kjøreturen unna. Stedet, som ligger i naturskjønne omgivelser nær sjø, elv og fjell, er sammen med bedehuset, IMI barnehage og folkehøgskolen i Alta, det siste synlige som er igjen av arbeidet som Indremisjonsselskapet etablerte i Finnmark i forrige århundre.

– Mitt håp er at Normisjon ser det strategisk viktig å beholde Alta som brohode i Finnmark, sier Ommund Heggheim.
FOTO: PER ARNE GJERDI
 

Indremisjonsselskapet startet foreningsarbeid i Finnmark allerede i 1906. Generalsekretær Johan Martin Wisløff besøkte Finnmark fire ganger, og var i 1917 med å starte Bossekop indremisjonsforening, det som i dag heter Alta Normisjon. Det året ble også det som het Vest-Finnmark indremisjonskrets dannet. Det samme gjorde Alta folkehøgskole, som inntil nylig het Øytun.

Store vekkelser

– Indremisjonsselskapet hadde under Wisløffs ledelse et spesielt syn for Finnmark. Man samlet inn penger til to bedehus, som begge ble reist i 1922. Det ene var her i Alta, det andre i Kiberg, helt øst i Finnmark, ved Barentshavets kyst, forteller Heggheim.

 – Rundt 1920 var det atten indremisjonsforeninger bare i Alta kommune. Mange av dem forsvant. Men da Vestlandske Indremisjonsforbund på 1930-tallet opplevde store vekkelser på begge sider av Altafjorden, hadde Indremisjonsselskapet tilsvarende vekkelser i Bossekop i Alta. Det var faste arbeidere på bedehuset i Alta fra tidlig på 1920-tallet og helt fram til krigen. Men også etter krigen, og flere år etter at jeg kom hit, ble arbeidere i Alta lønnet av Indremisjonsselskapet sentralt. 

Sto fortsatt sterkt
Dessuten fantes det indremisjonsforeninger i Hammerfest, Honningsvåg, Hasvik, Havøysud, Berlevåg og Kongsfjord, minnes Heggheim.

– Så Indremisjonsselskapet sto fortsatt rimelig sterkt da jeg kom til Finnmark på slutten av 60-tallet, sier han.

Les hele hovedsaken i papirutgaven, nummer 8/2017.

Relatert innhold

Mollstemt og livsbejaende

Tord Gustavsen og hans trio aktuell med albumet The Other Side. Fortsatt mollstemt og livsbejaende, meditativt og svingende, og nå med salmer som «Kirken, den er et gammelt hus» i repertoaret.

Read article "Mollstemt og livsbejaende"

Mener «Ordets kirke» taler for mye

Agenda 3:16 spør i hovedsaken om det er rom for utviklingshemmede i kirken. Tor Ivar Torgauten mener mange menigheter ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede og at det snakkes for mye.

Read article "Mener «Ordets kirke» taler for mye"

Trakk seg etter 175 dager som biskop

Store synsproblemer førte til at Ivar Braut trakk seg etter bare 175 dager. Han er månedens portrett.

Read article "Trakk seg etter 175 dager som biskop"