Ønsker varmere kirkekaffe

Tekst Kristin Wennemo Malmin

– Kirkegjengere bør gjøres oppmerksom på at mange nye ønsker mer kontakt. Vi har et felles inkluderingsansvar, mener Marianne Magnussen.

Marianne Magnussen er diakon i Årstad og Fridalen menigheter i Bergen. Da hun skulle skrive masteroppgave, falt valget på kirkekaffe. 

– Hvordan oppstod interessen for nettopp kirkekaffe?
– I løpet av studietiden i ulike storbyer i Norge, ble jeg kjent med forskjellige menigheter. I denne perioden inviterte jeg mange utenlandske studenter med på gudstjeneste. De fleste steder erfarte jeg at faste kirkegjengere måtte gjøres oppmerksomme på at gjestene mine ønsket en samtale. Selv om menigheten var full av hyggelige mennesker, tok ikke folk automatisk initiativ til å bli kjent med de nye. Etter hvert ble jeg klar over at det å besøke en ny menighet også kunne oppleves ensomt for mange av mine norske venner, sier diakonen.

Laget kirkekaffe-kurs

Magnussen forteller at hun er en løsningsorientert person og ville prøve å finne en måte som det sosiale etter gudstjenesten kunne tilrettelegges slik at flest mulig føler seg inkludert. Så langt har hun jobbet med temaet på ulike fronter: 

– Først skrev jeg en masteroppgave ved Misjonshøgskolen i Stavanger, basert på intervju med 20 mennesker fra Trondheim Frikirke. Jeg undersøkte hva som fører til at nye kirkegjengere føler seg inkludert, og hva som fører til at de faste prioriterer å snakke med de nye. Gjennom intervjuene fant jeg indikasjoner på dette.

– Etterpå utførte jeg spørreundersøkelser i flere menigheter på Vestlandet for å prøve å finne ut hvilke funn som kunne generali-seres. Analysene herfra brukte jeg til å lage tiltak for menigheter som ønsker å bli mer inkluderende. Disse tiltakene sammenfattet jeg i et kurs. Etter å ha testet ut kurset på fire smågrupper, fikk jeg gode tilbakemeldinger på at det fungerte. Kurset har samme tittel som masteroppgaven min; «Varmere kirkekaffe», forteller hun. 

Magnussen legger til at hun har fått verdifull veiledning av professorer i både sosialpsykologi, etikk og teologi under forskningen i etterkant av masteroppgaven, blant annet fra António Barbosa da Silva ved Ansgar Teologiske Høyskole i Kristiansand. 

Vertskaps-ansvar

– Kan du beskrive et tiltak du har kommet frem til gjennom forskning?
– De fleste menighetsmedlemmene som tok spørreundersøkelsen min, svarte at de syntes det var svært viktig at menigheten prioriterer de nye, men at det ikke var like viktig at de selv gjorde det samme. Når jeg viste dem statistikken fra sin egen menighet, fikk mange øynene opp for at flertallet egentlig fraskrev seg ansvaret for å være vertskap. Denne innsikten førte til at de fikk mer motivasjon til å selv prioritere de nye. Derfor er en kort spørreundersøkelse blitt en fast del av den første kurskvelden. 

– Hva bør menigheter gjøre for å bli mer inkluderende?
– Jeg veileder menighetene litt ulikt, avhengig av blant annet menighetens verdier og størrelse, hvem som er kirkegjengere, og hvor mange av medlemmene som er villige til å bli mer involvert i inkluderingen. 

Diakonen mener at det er en stor fordel om de som skal ta imot nye har grunnleggende kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon, for da er det enklere å improvisere. Hun forteller at dette inngår i kurset og er fullt mulig å lære i voksen alder.

– Inkluderingstiltak bør fungere for alle parter. For mye ansvar bør ikke legges på enkeltpersoner, som ildsjeler og ledere. Viktige stikkord når menigheten jobber med å utvikle slike tiltak, er selvinnsikt, refleksjon og trening. Det er sjelden gjort over natten, med andre ord. 

Kirken som sosial arena

– Hvorfor er kirken viktig som sosial arena?
– Det er mange ensomme i Norge. Hver uke er det for eksempel mer enn 500 mennesker som kontakter Kirkens SOS på grunn av ensomhet. La oss se for oss at disse oppsøker sin lokale menighet om søndagen. Vil de føle seg mindre alene når de går hjem derfra? Jeg tenker at kirken har et stort potensiale og ansvar når det gjelder det sosiale, ettersom Bibelen oppfordrer oss så tydelig til å være gjestfri. Jesus sier jo for eksempel «Jeg var fremmed og dere tok imot meg», sier Magnussen. 

Hun understreker at dette bibelverset også sier noe om berikelsen i det å ta imot et nytt menneske:

– Gjestfrihet er ikke bare en plikt. Det handler også om å åpne opp for Guds velsignelse.