Dirigent krysser grenser

Skrevet av Per Arne Gjerdi

Lenge før han ble kjent som SKRUK-dirigenten med det lange skjegget, fikk Per Oddvar Hildre sin første arbeidserfaring som gårdsgutt. Som 11-åring kjørte han traktor. I dag krysser korentusiasten musikalske grenser verden rundt.

Han har alltid likt musikk, og elsket kor fra han var en liten gutt.

– Min første store koropplevelse var da vi hadde besøk av Sunnmøre kristelige mannskor på bedehuset. Jeg husker jeg drømte om å bli stor nok til å få begynne å synge i det koret. Og det gjorde jeg som voksen, forteller Per Oddvar Hildre.
Han vokste opp i Hildre, en liten bygd ved inngangen til Romsdalsfjorden, som den eldste av tre søsken.

Barndomshjemmet lå vegg i vegg med bedehuset, der faren var organist og onkelen var søndagsskolelærer.

– Hjemme hos oss hadde vi et eget rom for talere. Så der har det bodd predikanter fra nesten alle grener innen Kristen-Norge, minnes han.

Ellers husker han godt gutteforeningen der de samlet inn penger til misjon. Og selvsagt sangen og musikken på bedehuset. De hadde både musikklag og kor.

– Musikklaget hadde strengeinstrumenter og sang som regel i parallelle terser, mens koret var firstemt og litt mer avansert. Om vinteren når det måtte fyres på bedehuset, foregikk gjerne øvelsene hjemme i stua hos oss, fordi vi bodde så nær.

Rebell
– Hvem var du som gutt?
– Ja, si det… Jeg var vel litt rebell… Ikke voldsomt, men jeg var nok mer i opposisjon enn søsknene mine. For en gutt var ikke det egentlig så ille på den tiden. Det var bare et tegn på at du hadde bein i nesa.

Les hele portrettet i Agenda 3:16 juleutgave.