Murer som raser

Skrevet av Karen Kilane

Trostanker i Agenda 3:16s juleutgave

Skulle hatt en mur rundt hele mitt hjerte
Skulle hatt en mur rundt alt som er mitt
Så jeg kunne sitte i fred i min hage og vite 
at verden ikke kom inn hit.»
(Odd Børretzen)

Kanskje var det sånn Herodes tenkte da han våknet svett og med bankende hjerte. Slik du kan våkne når du frykter noe du ikke helt vet hva er. Murer han stolte på raste rundt ham, og det hele var langt utenfor hans kontroll.

​

Forsto de at himmelen selv hadde brutt gjennom lag på lag?

Mens Herodes kjempet for å sette ansikt på redselen slik at han kunne finne fram til og få gjort en slutt på dette nye, så var det stille på markene utenfor Betlehem. Tja, så stille som det kunne bli der gjeterne var samlet, ville noen si. Selvsagt var gjeterne på markene, for gjeterne var sånne folk som måtte holde seg til tilmålte områder. Lukten, skitten, språket – her var de ikke til sjenanse for byfolket. Gjeterne kunne sauehold, men ellers var de ikke mye å regne med, mente mange. De var ikke pålitelige nok til at de kunne vitne i en rettssak, i alle fall. Usynlige murer hadde blitt bygd opp rundt gjeterne. 

Var det ikke noe som hadde forandret seg på stjernehimmelen over Betlehem, undret Herodes og gjeterne denne kvelden. En undring de ikke visste at de delte med vise menn. Men så, så skjedde det uforklarlige over markene: lyset, sangen, fargene. Og gjeterne løp, de løp mot byen. Selv om øynene var blenda og nattsynet forstyrret. Visste gjeterne at murer smuldra opp akkurat da? Kjente de at det raknet, det som de andre hadde sagt om dem? Forsto de at himmelen selv hadde brutt gjennom lag på lag og nå lå og ventet på dem på en seng av høy?

​

Herodes trodde han kunne mure både Gud, verden og det sårbare ute.

​

Gjeterne fant fram til stallen. Senere skulle de vise menn også finne fram. Det var en merkelig forsamling det ble sendt bud på. De som kom langt borte fra, du vet – de som ikke fulgte loven, skikkene, som ikke tilhørte det utvalgte folket. Og de fattige, de som ikke var til å stole på, de som ikke hadde tilgang til fellesskapet. Og midt i det hele: En liten familie med … Ja, var nå ikke de familieforholdene noe kompliserte? Men det var de som først møtte Jesus!

Det var én som ikke fant fram til barnet. En som var så opptatt av å bygge murer at han ikke fikk med seg at verden hadde blitt ny rett foran ham. Herodes trodde han kunne mure både Gud, verden og det sårbare ute. Ikke visste han at denne kongen, denne annerledeskongen, han skulle vise med all sin iboende kraft og sårbarhet at kjærligheten tror alt, håper alt, utholder alt.

Til ettertanke

– Hva tror du det betyr at konger og vismenn som tilhørte en annen religion ble tilkalt til stallen sammen med gjeterne, som ikke helt ble regnet med i fellesskapet?

– Det er ikke uvanlig å bygge forskjellige murer for å beskytte seg selv når en opplever noe ukjent og truende. Kjenner du deg igjen i denne delen av Herodes?