Ni søsken i studio
Skrevet av Birgit Nersten Lopacki
Da Signe Evensen døde, stod barna rundt henne og sang «Navnet Jesus». En sang hun og mannen Øyvind hadde lært dem da de var små og som søsknene nylig spilte inn i studio.
Da søsknene Evensen vokste opp, fikk de sangen inn med morsmelka. Bordversene synger de fremdeles gjerne firstemt.
– Sangene har vært trosbevarende for oss gjennom årene, sier Torunn som er yngst i søskenflokken på ni.
De vokste opp i Øksnes i Vesterålen, og på bedehuset hørte de voksne vitne om Jesus og så hvordan de var berørt av ham de trodde på. Der traff de også slekt og venner. Mor og far Evensen bidro til å gjøre sangen både to- og flerstemt ved å legge på ekstra stemmer, og deres ni barn fulgte opp.
Sangene har vært trosbevarende for oss gjennom årene.
Ett år har gått siden fem av ni søsken bestemte seg for at de ville gi ut en plate med hele søskenflokken. En plate med sanger fra bedehusmiljøet de vokste opp i. De fem, Karstein, Einar, Torunn, Bernt Tore og Liv Anne, ringte resten av gjengen. Synnøve var ikke vanskelig å be, og satte i gang med planleggingen. De tre siste søsknene, Arnor, Inger og Gunn Lillian var litt mer i tvil.
Var dette noe å bruke tid og ressurser på?
– Nå kjenner jeg en veldig takknemlighet for at de ikke ga seg og stod på så vi fikk gjort dette, sier Inger.
Bedehuset
De ble dratt med på bedehuset fra dag én.
– Mamma og pappa har vært forbilder for oss gjennom ekthet i troen og tillit til Gud uansett omstendigheter, sier Inger.
– Kristenlivet var ingen teori. Vi opplevde at de hadde en relasjon til Gud som fikk betydning for oss i hverdagen, forteller eldstemann Karstein og fortsetter:
– Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var når de etter endt dag oppdaget at de hadde gjort noe mot oss, og kom opp og ba om tilgivelse for det.
Mamma og pappa sang for oss da vi var små.
Søsknene beskriver barndomshjemmet som et åpent hjem. Og et sted der man snakket gjennom og vurderte forkynnelsen på bedehuset. Samtidig er søskenflokken åpne på at de også har ulike opplevelser av bedehuset. For noen var det en kamp om de skulle bli med dit eller ikke. Men troen på Jesus er det ingen som gir uttrykk for at de har villet gi slipp på. De skjønner at det ikke er en selvfølge at alle ni fortsatt er kristne og ser det som en nåde og en styrke i søskenforholdet.
– Det binder oss sammen på en spesiell måte, mener Bernt Tore.
Mor Signe
Ideen til å spille inn ei plate kom ikke helt ut av det blå. Mor Signe døde for litt over ett år siden etter flere år på sykehjem med Alzheimer. Far døde allerede for ni år siden.
– Mamma og pappa sang for oss helt fra vi var små. Og vi har opplevd gleden ved å synge sammen, forteller Inger.
Da moren fikk Alzheimer og kom på sykehjem i 2012, ble barna kontaktet av en pleier som spurte om de kunne spille inn noen kjente sanger og kjente stemmer som sykehjemmet kunne bruke blant annet når moren hadde vanskelige dager. Pleieren hadde et prosjekt der han undersøkte sangens virkning på personer med demens.
Sammen med Synnøve samlet de fem søsknene på Øksnes seg på loftet hos en venn der de sang inn noen sanger på en CD.
– Det ble skjevt og skakt, men hadde likevel med seg noe som gjorde en stor forskjell for mamma og for mange andre som også fikk høre den gamle plata, forteller Torunn.
40 eksemplarer ble raskt til nærmere 300, godt hjulpet av jungeltelegrafen. Den enkle plata berørte mennesker, slik den berørte mor Signe.
– Det som var det artige med den forrige plata, var at vi oppdaget at ungene våre ble så glade i disse sangene, sier Liv Anne.
Navnet Jesus
Siste uka mor Signe levde, var barna samlet på sykehjemmet. Det ble en uke med mye sang til glede ikke bare for moren, men også for andre beboere og pleierne som ofte stoppet opp i døra og lyttet.
– De kom og lukket opp døra og spurte om de kunne få høre, forteller Bernt Tore. Moren døde til sangen «Navnet Jesus». Det er en av tre sanger som de ni i fellesskap ble enige om at skulle være med på plata. De to andre er «Ingen er så trygg i fare» som ble sunget for dem av foreldrene hver kveld i hele oppveksten. Og «Bryllaupssong», en sang de har sunget for hverandre i bryllupene. I tillegg har hver og en valgt ut sin egen spesielle sang som de involverer seg litt ekstra i enten med en solo eller på annen måte.
Takknemlighet
Det er tydelig at sangen har gitt de ni søsknene mye glede. Men like viktig har det kanskje vært hvordan ordene de lærte seg utenat som små, senere har gitt gjenklang i livets ulike situasjoner. Nå er søsknene klare for å gi budskapet om Jesus videre til neste generasjon gjennom denne sangskatten. Søskenflokken var på vei ut av Whiteroom studio i Asker etter dager med opptak da Agenda 3:16 møtte dem.
– Vi ville bruke profesjonelle folk, og få det så bra som mulig, forteller Bernt Tore.
Og det gjør de fordi de vil at folk skal bli både berørt og frelst av sangen og budskapet de har spilt inn.
– Hva betyr søskenflokken for dere?
– Den betyr veldig mye for oss alle og vi kunne ikke vært én for uten, sier Liv Anne.
Vi er veldig glade over å kunne gjøre dette som søskenflokk og håper det kan bli til ære for Jesus.
– Vi er nokså forskjellige og samtidig glade i hverandre med våre ulikheter, kommer det fra Gunn Lillian.
Dagene i studio var intense, men en fest for søsknene. Gleden er til å ta og føle på. Og takknemligheten. Takknemligheten til Gud. Takknemlighet for foreldre og søsken, og takknemlighet for hele familien med alle ektefeller, barn og barnebarn.
– Vi er veldig glade over å kunne gjøre dette som søskenflokk og håper det kan bli til ære for Jesus, sier Arnor.
Navnet på plata? Takknemlighet.