Ny spalte om relasjoner
spørsmål i den nye spalten Relasjonelt.
Skrevet av Kristin Wennemo Malmin
I 2017 starter vi en ny spalte som har fått navnet Relasjonelt. Vi lever alle i relasjoner til andre mennesker – i familien, på jobb eller skole, og i vår fritid. Det gir mange gleder, men også utfordringer. Agenda 3:16 har knyttet til seg tre fagpersoner som vil svare på spørsmål dere lesere sender inn. Her kan du bli kjent med dem:
Anne Dahl, familieterapeut
Kan du fortelle litt om deg selv og din erfaring som familieterapeut?
Jeg er gift, har fem barn, svigerbarn, gamle foreldre – og i skrivende stund 13 barnebarn. Så jeg lever midt i relasjoner, samliv og familieliv hele tiden. Min bakgrunn er allsidig med utdannelse som barnevernspedagog, teolog og familieterapeut. Jeg har arbeidet på ulike arenaer i forskjellige roller: Som terapeut i familieavdelingen og
Samlivssenteret på Modum Bad, sjelesørger ved Fermate (Ressurssenter for sjelesorg og veiledning), høyskolelektor på Diakonova i sjelesorg og diakoni, samt at jeg har vikariert som sykehusprest ved Radiumhospitalet, Modum Bad og Drammen sykehus, psykiatrisk avdeling.
Nå for tiden arbeider jeg privat med egen veiledningsvirksomhet på Modum (Samlivs-assistanse.com) hvor jeg tar imot par og enkeltpersoner som er i krevende livssituasjoner, til samtaler. Jeg er også tilknyttet Kildehuset på Modum Bad som tilbyr samlivskurs og veiledningssamtaler.
Hvilke type tema er det vanlig at enkeltpersoner og par tar opp med deg?
De tar kontakt fordi noe gjør skikkelig vondt «inni oss og mellom oss». Terskelen for å søke hjelp og invitere en utenforstående langt inn «på priv-aten» er høy for mange, men følelsen av frustrasjon, skuffelse, tristhet, sinne, håpløshet og ensomhet hoper seg opp og får oss til å ta kontakt. De merkbare følelsene og reaksjonene er ofte negativ kommunikasjon, konflikt, og ingen følelse av fellesskap og forståelse for hverandre. Travelhet, slitenhet, sårethet og taushet slukker lysten og overskuddet til nærhet og godhet for hverandre. Hva handler dette om? Svarene her kan handle om mange ting. Men en viktig åpning inn i dette landskapet i oss og mellom oss henger alltid sammen med måten vi snakker sammen på. God kommunikasjon er en forutsetning for å skape forståelse som i neste omgang kan påvirke følelser.
Hva er grunnen til at du har takket ja til å være med i denne spalten?
Agenda 3:16 er et blad som regner med menneskets grunnleggende relasjon til Gud, min neste og meg selv, alle dimensjonene hører med. Ut fra min kristne livsforståelse er det godt å kunne være frimodig og tydelig også på Guds kjærlighet til oss som fundament og kilde for kjærligheten mellom oss. «Vi elsker fordi Han elsket oss først». Så mange ærlige og tapre par og enkeltpersoner har gitt meg innblikk i deres sårbare liv, samliv, følelser og levemåter, og denne erfaringskompe-tansen føler jeg ansvar for å gi videre.
Tor Johan Grevbo, sjelesørger
Kan du fortelle litt om deg selv og din erfaring som sjelesørger?
Jeg har vært gift med Astrid i snart 50 år, har fire barn og åtte barnebarn. Da blir man nødt til å følge med i tiden. Selv vokste jeg opp i en familie som bygde huset sitt på fjell og kalte det «Vidsyn». Det har jeg alltid betraktet som en god kombinasjon, også i møte med egne problemer og andre menneskers liv. I 1970 ble jeg ordinert til prest og er nå nylig blitt pen-sjonist. Samtidig skriver jeg på en ny bok om sjelesorg som oppfølger til Sjelesorgens vei. Den utkom første gang i 2006, og er en av flere bøker jeg har utgitt på feltet.
I løpet av yrkeslivet har jeg vært menighetsprest, lærer i praktisk teologi på Menighetsfakultetet, rektor for norske presters etter- og videreutdanning, og sykehusprest på Lovisenberg. Jeg har også vært professor ved teologisk fakultet i København i to perioder og i mange år ved sjelesorgutdanning-en på Høyskolen Diakonova. I alle disse sammenhenger har jeg drevet mye med sjelesorg, og jeg var også ett år ansatt ved Institutt for sjelesorg på Modum Bad.
Hva slags temaer opplever du at mange tar opp i sjelesorgsamtaler?
Jeg har selv en meget bred oppfatning av sjelesorg. Her er det plass til alt som hører menneskelivet til. Det har jeg også merket i min egen praksis. Mye har dreid seg om relasjonsproblemer, kriser i livet, oppgitthet over en selv og andre, manglende livsgnist og mening med det hele. Tap og sorg har spilt en stor rolle, og mange har fortalt om ulike typer overgrep. Også forskjellige åndelige spørsmål har stått sentralt. Et hovedpoeng med sjelesorg er muligheten for rolig å se alle ting i livet i lys av kristen tro og tradisjon, vidt forstått, samtidig som det også er plass til å opponere mot det som har vært blandet inn av usunne ting. La meg også tilføye at sjelesorgen har rom for alt det gode i livet.
Hvorfor har du takket ja til å være med i denne spalten?
Både fordi jeg setter pris på profilen til Agenda 3:16 og for å avmystifisere sjelesorgen. Men slett ikke fordi jeg synes oppgaven er lett. En av bøkene mine ble tilegnet dem som strever med sjelesorgen og ikke synes de alltid får det til. Selv er jeg en av dem.
Undis Bergås, psykolog
Kan du fortelle litt om deg selv og din erfaring som psykolog?
Eg voks opp i ein stor familie i ei lita bygd i Nordhordland. Sjølv er eg einsleg. I ungdommen tok eg ein cand.philol-grad med kristendom hovudfag og tenestgjorde som misjonær på Taiwan i to periodar. Då eg var godt vaksen drog eg til USA og studerte psykologi. Etter at eg blei psykolog, har eg arbeid som samtaleterapeut for unge og vaksne. I tillegg har eg jobba med personalarbeid, arbeidsveiledning og hatt foredrag i ulike samanhengar. No har eg privatpraksis med kontor på Haraldsplass i Bergen. Eg opplever det meiningsfylt å samanhalda psykologisk kunnskap og eit kristent livssyn, både i foredrag og samtalar.
Hvilke type tema er det vanlig at personer tar opp med deg?
Mange av dei som går i samtalar hos meg, slit med angst, depresjon, har relasjonsproblem, eller er i ei livskrise. Ikkje sjeldan kjem dei til meg fordi dei veit at eg har kompetanse på å ta livssynsspørsmål med inn i terapi-prosessen. Tema som ofte blir tatt opp er tankemønster, sjølvbilete, kommunikasjon eller vanskelege opplevingar i fortida, for eksempel
i forhold til nære personar. I denne terapeutiske prosessen er det for mange viktig også å kunna snakka om tema som gudsbilete, bønn eller forholdet til deira kristne fellesskap.
Hva er grunnen til at du har takket ja til å være med i denne spalten?
Då eg blei spurt om å vera med i denne spalten, tenkte eg at dette er eit interessant tiltak. Basert på eit kristent livssyn kan ein her setja fokus på noko så grunnleggjande i menneskelivet som forholdet til kvarandre. Gjennom denne spalten kan ein kanskje få innsikt og nye perspektiv som gir hjelp til dei utfordringane ein sjølv opplever i samspelet med andre. I Bibelen står det mykje om kor viktig det er å leggja vinn på gode og byggjande menneskelege relasjonar, så ein slik spalte må vera svært relevant i eit kristent blad.