Ren underholdning?

Scene fra serien Skam på NRK.

Skrevet av Kristin Winther Jørgensen

Å streame noen episoder av favorittserien, sjekke ut noen nye filmer på Netflix, ta en tur på kino. Betyr det noe hva vi som kristne underholder oss med, egentlig?

– Her er det to grøfter: Holde seg vekke fra alt som bryter med Bibelens budskap eller la seg prege av kulturen vi lever i, sier Anne Solfrid Brennhovd. Hun er redaktør i SnakkOmTro.no i Damaris Norge. De opererer i et mangfoldig medielandskap, og ønsker å være en kristen veileder i det de kaller vår tids livssynstorg.

– Skam skiller seg ut ved å ligge tett opp til virkeligheten, mener
Anne Solfrid Brennhovd i Damaris Norge. 
Foto: Damaris

Ikke åndelige strutser
Brennhovd mener det er nyttig å finne en middelvei når man er kristen mediebruker.

– Gud har gitt oss kunst og kultur, han gledet seg selv over å skape og å nyte skaperverket. Det har også vi lov til. Kulturen har samtidig til alle tider utfordret kirken på dette, uansett kontekst. Hvordan skal vi forholde oss til at vi lever i verden, men ikke er av verden?

Menneskekulturens uttrykk er preget av menneskets falne natur. Men å forlate denne verden er ikke et alternativ for Paulus, som skriver til menigheten i Korint at «Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skulle ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden», sier Brennhovd. Hun sier videre at Paulus heller ikke var så begeistret for alle menneskelige bud og regler som skulle gjøre menneskene mer hellige, for de førte til slutt til at menneskene mistet kontakten med Kristus.

Gud har gitt oss kunst og kultur.

Bruke hjertets ører
– Selv om det er lett å trekkes inn i et nett av bilder og tanker som gjør det vanskelig å feste blikket på Jesus, er vi ikke kalt til å leve som åndelige strutser. Vi må alle kjempe mot verden hver eneste dag. Det er utfordringen ved å leve i en fallen verden, sier Brennhovd. Hun mener videre at den andre grøften i møte med kulturen, er å la seg prege og ikke være bevisst hvordan vi blir preget.

– Det fører til at vi mister evangeliet. Det nytter ikke å bli så opptatt av å være relevant og oppdatert at vi glemmer hovedpoenget: Å forkynne Jesus som offer og seierherre.

Brennhovd mener at man som kristen må bruke hjertets ører: Å hele tiden være innstilt på å lytte til hvilke budskap vi hører og hva de gjør med oss.

– Hvis skjermen blir viktigere for oss enn Ordet, er det på tide å trekke hardt i bremsen. Men jeg gleder meg stort over god kunst, og jeg opplever stadig at jeg ser tegn av Guds storhet i relasjoner som beskrives på skjermen. 

På tvers av generasjonene
Lars Dahle er daglig leder i Damaris Norge. Han ser flere tendenser for tiden hva gjelder medienes innhold. Han mener flere parallelle trender gjør seg gjeldende:

– Filmer og serier som ligger tett opp til virkeligheten blir sett av svært mange, både i form av historiske og aktuelle dramaer og dokumentarer. Samtidig er fantasy- og science fiction-sjangrene fortsatt svært populære, slik som Game of Thrones,  Starwars og Marvel-universet, sier Dahle. Han mener at serier spiller en sentral rolle for stadig flere av oss.

– Vi ser nå serier på delvis nye måter, som streaming og «bingewatching»*. En rekke populære filmer og serier er populære på tvers av generasjonene, sier Dahle.

* «bingewatching» er et uttrykk for maraton-tvseing, gjerne av én spesifikk tv-serie; at man ser episode etter episode etter hverandre. (Kilde: Wikipedia)

– Ingenting er nøytralt og ingen er immune. Vi ønsker derfor å gi hjelp til å vurdere
budskapene som omgir oss, sier daglig leder i Damaris Norge, Lars Dahle.
 Foto: Damaris

Brennhovd sier at strømmetjenesten Netflix beskriver selv at filmer slett ikke er ute, deres brukere kombinerer «bingewatching» med filmer i samme sjanger. Statistikken viser at mange ser en hel serie på kort tid, for så å veksle med en film mens de fordøyer serien. Etter noen dager er de klare for en ny serie. Slik utfyller filmer og serier hverandre.

– Til forskjell fra de mest populære seriene og filmene, er det derimot mye større spredning når det gjelder hvilken musikk vi hører og hvilken litteratur vi leser, legger Dahle til.

Skjulte sekulære holdninger
– Hva tror du medieinntrykkene vi fylles med gjør med våre holdninger, tanker, ideer og virkelighetsoppfatning?

– Mediebudskapene som omgir oss i hverdagen preges av et mangfold når det gjelder holdninger, verdier og trosoppfatninger. Det er for eksempel mye jeg som kristen kan bekrefte av gode holdninger og verdier i Kongens Nei, den mest populære kinofilmen i Norge i 2016, sier Dahle.

– Kongens Nei kan bekrefte mange tanker og holdninger man har
som kristen, mener daglig leder i Damaris Norge, Lars Dahle. 
Foto: Filmweb

Samtidig er han overbevist om at den kjente amerikanske pastoren og forfatteren Tim Keller har rett når han sier at det i vår kultur finnes en rekke utbredte, delvis skjulte sekulære holdninger. Han fremholder at disse holdningene fungerer som sekulære selvfølgeligheter og at de først og fremst formidles gjennom fortellinger i populærkulturen og påstander i sosiale medier. Over tid preges vi så altfor lett av disse sekulære holdningene, mener Dahle.

Han sier videre at Keller særlig nevner individualismen, som blant annet viser seg i følgende to holdninger som vi møter i mange aktuelle filmer og serier: «Du bør være fri til å leve slik du føler for, så lenge det ikke skader andre.» og: «Du finner deg selv når du er sann i møte med dine dypeste drømmer og begjær.»

– Men slike holdninger er ikke bare ubibelske; i realiteten er de også selvødeleggende.

Tett opp til virkeligheten
– Serieinnhold blir laget av noen. Hvilken makt og definisjonsmakt vil du si at menneskene bak produksjonene har for den enkelte mediebruker?

– Når det gjelder for eksempel Skam, som mange nordmenn følger med på, skiller den serien seg ut. Her har serieskaperne ønsket å ligge så tett opp til virkeligheten som mulig, selv om handlingen er ganske fortettet. Flere unge har sagt at de kjenner seg igjen i problemstillingene, og opplever at serien representerer virkeligheten, sier Brennhovd.

 Hun sier at andre serier og filmer nok har mer spissede problemstillinger, og muligens ikke er så virkelighetstro.

– Men verdisett og tanker om hva som er rett og galt, hva som er viktig og uviktig, hva som har mening og hva som er målet, vil uansett prege innholdet. En vellykket historie vil ofte enten røre oss, bevege oss eller til og med provosere oss, og det henger ikke alltid sammen med hvor virkelighetsnær den er.

Jeg er overbevist om at den amerikanske musikalserien Glee har gjort mye av det samme som Skam har med tanke på ungdom og seksualitet, selv om Glee er mer tydelig på fiksjon, sier Brennhovd.

Hun mener videre at hvilken makt en serie har, avhenger om vi ser på samfunnet eller enkeltpersonen.

– Noen produkter har stor gjennomslagskraft og fører til en diskusjon eller samtale på flere arenaer, mens andre vekker ikke så mye oppmerksomhet – men treffer midt i blinken hos den som ser. Uansett kan vi ikke gå fra en opplevelse foran skjermen og si at vi ikke er berørt, da har vi sovnet. Vi blir påvirket også om vi er enige med budskapet vi møter, da får vi forsterket våre meninger.  

Konsument eller disippel?
– Vil du si at kristne er konsumenter, eller er de bevisste mediebrukere og disipler foran skjermen?

– Her er det like mange svar som det finnes kristne. Jeg opplever at noen kristne er opptatt av kvalitet og innhold, noen har et relativt bevisstløst forhold til hva de bruker tid på, og noen tar avstand fra det meste som foregår på skjermen fordi de opplever at det er forstyrrende elementer i deres liv, sier Brennhovd.

– Men å leve som kristen handler om å stadig bli mer lik Jesus, og det er muligens en del som ønsker å gjøre det på søndager, på jobben, i familien og lignende, men kobler ut foran skjermen. Andre er svært dyktige til å lytte til hva kulturen forteller. Uten å tilpasse eller gå på akkord med budskapet, bruker de kulturen som et verktøy for å peke på Kristus. 

Ta med hele troen
Brennhovd har noen råd til hvordan man som kristen kan forholde seg til medieinnhold:

– Vi bør spørre oss hva vi lar oss underholde av. Det er veldig lett å få sympati for karakterer som ønsker seg noe som vi egentlig vet at Bibelen sier ikke er rett. Det er lett å ønske dem det som ser godt ut for dem i første sving, mens vi egentlig vet at det sjelden er fornuftig å handle utelukkende etter følelser. Selv om vi ikke selv går hen og ender våre ekteskap eller relasjoner etter å ha latt oss berøre av en filmkarakter, er det rett å heie på dem som gjør det i filmen? spør Brennhovd.

Hun understreker at det riktignok bare er historier.

– Men når vi vet at de er laget for å berøre, for å formidle, da bør vi ta inn over oss at de gjør akkurat dét. Jeg kan gjerne se en serie med karakterer som har et annet syn på livet enn meg selv, men jeg kan ikke gjøre det uten å ta med meg hele troen min og forholde meg bevisst til det. Det tar ikke fra meg gleden ved å se på skjermen. For min del har det gjort det langt mer verdifullt å legge merke til kvaliteter ved produksjonen.

Damaris Norge:

  • Ønsker å formidle kristen tro tydelig og respektfullt på vår tids livssynstorg.
  • Ønsker å identifisere både tilknytningspunkt og spenningspunkt i møte med aktuelle livssyn i vår samtid.
  • Ønsker å utruste andre kristne til å forstå både bibel og samtid, i sammenheng.
  • Møter mennesker gjennom undervisning i menigheter, på skoler og på ulike samfunnsarenaer.
  • Lanserte i fjor høst to nye nettsider med hovedfokus på kristne friskoler. De gir hjelp til bygge bro mellom fag, populærkultur og kristen tro.