Hundre år i endring

Skrevet av Per Arne Gjerdi

Ved starten for hundre år siden ville Bibelskolen i Staffeldtsgate først og fremst utruste Indremisjonsselskapets forkynnere. I dag heter institusjonen NLA Høgskolen, og er et anerkjent utdanningssted for sangere og musikere. Vi fikk med oss tidligere rektor Svein Granerud på et lite tilbakeblikk.

Da Johan Martin Wisløff i 1912 overtok som sekretær i Indremisjonsselskapet, det som i dag heter generalsekretær, fikk han også redaktør-ansvar i bladet For Fattig og Rik. Allerede i første nummer startet en serie artikler av Ole Hallesby, der teologiprofessoren pekte på skolesektoren som den største utfordringen. Hallesbys skolestrategi førte til at det ble etablert en rekke skoler rundt om i landet de kommende årene, ikke minst ungdomsskoler (senere kalt folkehøgskoler). Indremisjonsselskapet ble på relativt kort tid en betydelig skolebevegelse.

Likevel var det én skoledrøm som drøyde med å bli en realitet, nemlig en egen indremisjonsskole. Da saken kom opp på generalforsamlingen i 1914, fremmet organisasjonens hovedstyre en innstilling om å starte opp et toårig emissærkurs. Selv om forslaget ble vedtatt med stort flertall, hadde skepsisen vært stor blant indremisjonsfolket. Mange fryktet at en slik bibelskole ville skape en egen predikantstand som skilte seg fra de tradisjonelle lekpredikantene. Det kunne svekke lekmannsarbeidet med dets lokale ansvar og initiativ, lød kritikken.

24. september 1916
Det første kurset på «Indremisjonsselskapets indremisjons- og bibelskole» startet 24. september 1916. Bibelskolekurset fikk 31 elever, mens sju elever ble tatt opp på predikantkurset. Lokalitetene de første årene var alt annet enn romslige. Skolens eneste klasserom lå i tilknytning til Indremisjonsselskapets administrasjon i Kristian Augusts gate 5 i Oslo. Undervisningen ble tatt hånd om av hovedlærer Fredrik Müller, sekretær Johan Martin Wisløff og professor Ole Hallesby.

Det skulle imidlertid gå bare seks år før de flyttet inn i splitter nye lokaler i Staffeldtsgate 4, et par kvartaler unna, ikke langt fra Slottet.

– Man var framsynte og fikk hele kvartalet her, forteller tidligere rektor Svein Granerud, som kan sin indremisjonshistorie.

– Blant annet bygde man også etter hvert Storsalen, som ble innviet av Kong Haakon i 1935. Og da man i 1972 fornyet den eksisterende bibelskolebygningen, supplerte man med to ekstra etasjer, sier Granerud. I dag holder Normisjons administrasjon til i disse to etasjene, som den gang besto av internatrom. Bygningen forøvrig huser fortsatt det som het Bibelskolen, men som nå er blitt NLA Høgskolen Staffeldtsgate.

Røtter i Guds ord
– Hva var motivasjonen for å starte en bibelskole i 1916?
– Det var opplagt motivert i at man ønsket å få fram forkynnere som hadde røtter i Guds ord, og som kunne forkynne godt og rett. Men man så også verdien av at lekfolk skulle kunne få bibelkunnskap på et nivå som var tilgjengelig for dem. Teologistudiet var jo bare for dem som skulle bli prester. Så Bibelskolen hadde nok en todelt målsetting, sier Granerud, som i dag leder Normisjons norske arbeid.
– Samtidig er det en kjent sak at noen blant lekfolket den gang mente at utdannelse av predikanter var i strid med Helligåndens måte å gjøre det på.  «Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si», sier jo Jesus, og det mente man ikke var forenelig med å sitte med bøker og bli opplært. Den bygda der denne holdningen ble mest eksponert, var i Rakkestad i Østfold. Historien forteller at Johan Martin Wisløff tok med det første kullet til Rakkestad og møtte misjonsfolket der. Slik lot han kritikerne få møte den nye skolen. Det sies at etter den dagen ble Rakkestad en av Bibelskolens beste støtter. Kritikken ble altså totalt avvæpnet.

Har rekruttert mange
– Bibelskolen i Staffeldtsgate har i høy grad bidratt til rekrutteringen av mange arbeidere i Indremisjonsselskapet – og i andre organisasjoner. Den fikk tidlig status som en viktig skole, gjennom markante lærere og profiler, forteller Granerud.

Selv ble han timelærer ved Bibelskolen høsten 1977, mens han var prest. Noen år senere ble han fast ansatt, før han i 1985 tok over som rektor, en stilling han var i til 1997.

– Jeg fikk lede skolen i en tid da studenttallet vokste seg veldig høyt. Man hadde bygd ut skolen, og tilbød halvårig kurs, ettårig forkynnerlinje og musikklinje. I tillegg hadde man fått det som het Bibelseminaret, som ga anledning til å ta kristendom grunnfag og mellomfag på MF, og etter hvert på NLA. Og nettopp det allsidige tilbudet ga større studentkull, sier Granerud.

– De høyeste kulltallene i den klassiske delen av Bibelskolen, hadde vi vel på 80- og 90-tallet, da vi på det meste var over 170, minnes han.

– Prosentvis var det selvfølgelig ikke så mange som kunne gå til en lønnet tjeneste i Indremisjonsselskapet. Organisasjonen hadde ikke behov for så mange folk. De fleste gikk ut i andre typer yrker og videreutdannelser etterpå. For ganske mange ble Bibelskolen starten på videre teologistudier på MF. For andre ble skolens musikklinje starten på en høyere sang- og musikkutdanning, sier Granerud, og legger til:

– Men som ren forkynnerskole, hadde nok Bibelskolen sine klassiske år fra 1930-årene og fram til 60-tallet.

Høy status
– Hvor viktig har Bibelskolen i Staffeldtsgate vært?
– Bibelskolen hadde en veldig høy status i Indremisjonsselskapet. Det fikk den veldig tidlig. Og før Bibelskolen i Grimstad kom i 1982, var den også enerådende. Lærerne på Bibelskolen ble rangert veldig høyt i Indremisjonsselskapet. De var ettertraktede forkynnere. En annen ting var at skolen var veldig mye ute og reiste. Hvert semester var det skoleturer og klasseturer, der man var land og strand rundt på besøk i kirker og bedehus. Misjonsfolket møtte studentene, og fikk et forhold til skolen, forteller Granerud.

– Dessuten ble Bibelskolen hjemmet for mange som besøkte Staffeldtsgate. De bodde på skolen når de deltok på de tradi-sjonsrike påskemøtene og vintermøtene som Indremisjonsselskapet arrangerte. En annen lang tradisjon var det såkalte maikurset, der pensjonister og andre var elever ved skolen i tre uker.

Fra emissærer til musikere
– I løpet av skolens hundre år har den gått fra å utruste emissærer til å utdanne musikere. Hva tenker du om det?

– Musikklinja, som begynte høsten 1970, med Trond Andersen som leder, ble etter hvert Bibelskolens fremste varemerke. Som rektor opplevde jeg ikke det som noen utfordring, men som en velsignelse. Denne utviklingen har også en naturlig forklaring.

Samtidig som musikklinja vokste seg stor, gikk antall ansatte forkynnere i Indremisjonsselskapet ned. Behovet var ikke det samme som før, konstaterer Granerud.

Det pedagogiske fornyelsesarbeidet ved skolen gjorde at man på 80-tallet fikk et toårig opplegg fordelt på to linjer, Bibel- og tjeneste-linjen og Musikklinjen. På sistnevnte ble undervisningen akademisk lagt opp, slik at man fikk godkjent eksamen som tilsvarte Musikk grunnfag. Etter hvert fikk deler av skolens tilbud høgskolestatus. Og etter ytterligere år med faglig og pedagogisk utvikling, tok skolen på 2000-tallet skrittet helt ut og ble Høgskolen i Staffeldtsgate.   

Kilde: Løsnesløkken/Hjemdal: På ditt ord, Luther forlag 1993