;

Rom for å være mann?

Jan Arnth, Arild, Bjørn og Karl Ingar tror ikke det er mange i dag som snakker om at Jesus kunne bli både forarget og sint, og savner et mer variert Jesusbilde.
Foto: Birgit Nersten Lopacki

Skrevet av Birgit Nersten Lopacki

Er det rom i menigheten for menn som ikke sitter i styrer eller står på talestolen? I Drammen har fire menn funnet sin plass ved å bruke tid og krefter på dugnadsarbeid i kirka. – Jeg tror menn ofte søker handling som uttrykk for sin tro, sier Paul Erik Wirgenes.

Annenhver torsdag tropper fire karer med verktøy opp i Drammen baptistmenighet. De fire mennene har alle lang fartstid fra tros- og menighetsliv, men disse torsdagene er det sparkling, maling og praktisk problemløsning på programmet. Selvsagt med innlagt kaffepause og matpakke. 
– Vi er en del pensjonister i menigheten som har god tid og fortsatt god helse, forteller Bjørn Martens som er initiativtaker til dugnadsgjengen. 
Han vet ikke om det vil utvikle seg til en tradisjonell mannsgruppe på linje med kvinneforeninga. Men akkurat nå er det dugnadsarbeid som gjelder. 
Det var lista med ting som måtte ordnes og fikses til kirkas 110-årsjubileum i høst som avgjorde at gjengen satset på akkurat det. Taket blir sparklet og malt og utfordringene rundt stillaset som må opp i trapperommet blir løst. I gangen har Karl Ingar Damli vært på kne og sjekket om de avskårne flisene passet oppi den smale stripa ved døra, bivånet av de andre i firkløveret: Bjørn, Arild Harvik og Jan Arnth Larssen.

Krevende organisasjon?
 – Hva får dere ut av det å være med i dugnadsgjengen?
– Jeg synes det er fint å møtes sånn, sier Arild og legger til at selv om de enn så lenge konsentrerer seg om de praktiske oppgavene som må løses, så håper han at de etter hvert også gjør andre ting sammen, der kanskje flere opplever at de kan være med.
– Jeg er med fordi kona synes jeg burde være med, smiler Karl Ingar og ser ikke ut som det plager ham å følge konas råd. 
– Det er en glede å gjøre ting sammen, ikke bare sitte og prate. Og det gir glede å se konkrete resultater av det vi gjør, mener Bjørn og tror dette er viktigere for menn enn kvinner.

Les hele saken i Agenda 3:16 nr 12/2015.