;

Uredd redaktør

 Jeg er opptatt av at vi er nye skapninger i Kristus. At ingenting av det gamle skal hindre oss i å vokse som kristne. Dette er noe av det jeg legger vekt på når jeg reiser rundt som forkynner, sier Anne Gustavsen.
Foto: Siv Dolmen

Skrevet av Kristin Wennemo Malmin

Som barn var hun svært beskjeden, som ung hadde hun dårlig selvbilde og først da hun var 25 år våget hun å si noe fra en talerstol. I dag preker Anne Gustavsen for tusener – både fra talerstoler og gjennom pinsevennenes ukeavis Korsets Seier. Fritiden bruker hun til å hjelpe ungdom med å finne sitt potensial.

Toget fra Drammen mot Oslo er ti minutter forsinket, noe som medfører at Anne Gustavsen kommer nærmere ti minutter for sent til avtalen vår klokken åtte en torsdag morgen. Det liker hun dårlig. Redaktøren av Korsets Seier ønsker å være punktlig.

Hun velger seg en svart kaffe i kafeen hun besøker flere ganger i uken: Barratt kaffebar, som holder til i inngangspartiet til Filadelfiakirken i Oslo.

– Vi har det ganske trangt i redaksjonen som ligger i blokka rett bak her, så av og til tar vi en tur hit for å lufte hjernene våre når vi planlegger neste nummer. Eller jeg gjør intervjuer her. Dessuten er det et miljø i kafeen hvor du lett treffer folk og plukker opp litt nyheter. Det er kult at en kirke har et sånt inngangsparti, mener Anne.

Hun har alltid tilhørt pinsebevegelsen. Hennes mor ble kristen under krigen, mens faren ble en troende rett før han døde av kreft 62 år gammel.

– Han kom fra en sosialistfamilie. Vi hadde to aviser hjemme da jeg vokste opp – Korsets Seier og Friheten, som var kommunistenes avis. Begge kom hver fredag i posten.

– Leste du begge?
– Jeg leste nok mest i Korsets Seier, jeg husker avisa godt.

 Trøkket innenifra ble sterkere enn sjenansen.

I dag kan Anne Gustavsen se tilbake på en 36 år lang karriere i Korsets Seier. Allerede som 20-åring begynte hun å jobbe i ukeavisa.

– Jeg husker at vi satt ved lys-bord og monterte avissidene. Vi klippet ut remser, klistra og limte. Så begynte jeg å skrive litt. Den gangen var det ikke ansatt noen journalister, det var kun oppbyggelig stoff og undervisning. 

Skarp i pennen
Anne ble den første de ansatte som journalist. Etter noen år ble hun redaksjonssekretær, hun ble medredaktør – og da hennes forgjenger Oddvar Johansen gikk av med pensjon for åtte år siden, ble hun redaktør og daglig leder.

Korsets Seier har et opplag på rundt 5 000. Selv om det er halvparten så mye som i 1979, mener redaktøren at de leses av langt flere i dag på grunn av sosiale medier. Hun er optimistisk med tanke på avisens fremtid.

– Jeg tror at dagsavisene er på full fart nedover, men at papiravisenes helge-magasiner vil overleve. Korsets Seier ønsker å fremstå mer og mer som et helge-magasin med lengre og dypere artikler. Vi vil være en inspirasjonsavis for å bygge Guds rike.

Jeg ønsker å gjøre det litt lettere for noen mennesker å leve.

– Våger dere også å være kritiske?
– Vi forsøker å se saker fra ulike kanter. Det er også noe å sette fingeren på i pinsebevegelsen. Nå er jeg kanskje en mild og rolig person når du møter meg, men jeg forsøker å være skarp i pennen. Jeg får tilbakemeldinger om at jeg er tydelig, på en konstruktiv måte. Det setter folk pris på.

Når Anne er ute og preker, får hun ofte mange hyggelige tilbakemeldinger på det hun skriver om.  

– Men det kan være krevende å skrive om noe som kan være kritikkverdig i en menighet, og så møte igjen dem vi har skrevet om. Men jeg synes det er viktig å få luket ut alt som er usunt. Da må vi våge å snakke om det.

– Hva kan være usunt?
– Ekstreme holdninger, ufint lederskap, dårlige forbilder og innadvendt menighetskultur, ramser redaktøren opp, før hun tar en tenkepause.


Les hele portrettet i nummer 5/2016.