;

Jubler for fredsprisvinneren

Kailash Satyarthi på sitt hjemmekontor da han fikk vite at han er en av årets fredsprisvinnere.
Foto: Chandan Khanna / Afp

Skrevet av Kristina Hvarnes Andersen

Fredsprisvinner Kailash Satyarthi var et relativt ukjent navn. «Hvem er Kailash Satyarthi?» og andre lignende overskrifter var å lese i indiske medier da det ble kjent at inderen som i over 30 år har jobbet for å bekjempe barnearbeid skulle få årets Nobels fredspris sammen med den mer kjente tenåringsjenta Malala Yousafzai.

«Hvem er Kailash Satyarthi?» og andre lignende overskrifter var å lese i indiske medier da det ble kjent at inderen som i over 30 år har jobbet for å bekjempe barnearbeid skulle få årets Nobels fredspris sammen med den mer kjente tenåringsjenta Malala Yousafzai.

Hjemme i stua i Oslo satt Ragnhild Thori spent foran TV da Torbjørn Jagland offentliggjorde vinnerne.– Da jeg hørte de sa denne pakistanske jenta, ble jeg veldig rørt over det. Og da de sa at prisen var delt, med en fra India som heter Kailash Satyarthi, tenkte jeg: Det navnet har jeg da hørt før! Og så husket jeg tilbake til da jeg var i India for 19 år siden og møtte en kjempefin inder som jobbet med barnearbeidsbarn. Er det virkelig Kailash, tenkte jeg. 

Bilde og videre beskrivelse gjorde henne sikker på at dette var mannen hun hadde møtt personlig.

– Og da ble jeg veldig engasjert. Det vekket sterke minner. 

Hun synes absolutt han er en verdig vinner.

– Han viste et menneskesyn som vi trenger i verden i dag. Han forstod både hva kjærlighet er og hva rettferdighet er.

S-klubben
Ragnhild Thori arbeidet på denne tiden i Santal-misjonen, en av Normisjons forløpere. Hun jobbet med barneklubben som het S-klubben, og i den forbindelse arrangerte hun reiser til alle Santalmisjonens samarbeidsland. På turene hadde hun alltid med seg en S-klubbleder, et S-klubbmedlem, regissør og kameramann. Målet var blant annet at norske barn skulle få møte barn i andre land, overlevere FNs barnerettigheter, samt lage film og annet informasjonsmateriale som kunne brukes i S-klubber.

Vi møter Ragnhild Thori på Lillehammer, hjemme hos Arne Edsberg som også var med på turen i 1994. Sønnen Erik, som den gang var 12 år og medlem i S-klubben, var også med. Han er på reise rundt i verden dette halvåret, og kunne derfor ikke møte Agenda 3:16 til intervju. Men pappa Arne har rigget i stand lysbildeserien som ble laget om norske Erik i India. De tok ingen bilder av Kailash Satyarthi, men det er et fint glimt av ham på videoen de laget.

Måtte gå omveier
Arne forteller levende om møtet de hadde med den ferske fredsprisvinneren.

– Jeg husker hvordan vi kom oss til ham på en litt mystisk måte. En bil satte oss av utenfor et ganske ordinært boligstrøk i New Delhi. Der ble vi møtt av tre alvorlige unge menn i hvite klær. De førte oss langs en innviklet rute gjennom smale gater og mørke smug fram til Satyarthis bolig, der han også hadde sitt kontor, forteller Edsberg.
Han antar de måtte ta denne omveien for at ikke noen uvedkommende skulle få vite hvor han holdt til.

– Vi slo oss ned rundt skrivebordet hans og fikk høre om kampen mot barnearbeid, og også hva det innebar for ham sikkerhetsmessig. Både telefonen og posten ble overvåket. Men han viste oss faksmaskinen, og sa det var den han brukte for å kommunisere med omverdenen, forteller Edsberg videre. 

Fire år og teppearbeider
Det norske reisefølget fikk blant annet høre om barn helt ned til fireårsalderen som ble kidnappet, eller kjøpt fra fattige familier, for å jobbe i teppeindustrien. Da de spurte om ikke politiet grep inn, svarte Satyarthi:

– Politiet er lett å overtale til å se en annen vei. 

– Satyarthis mottrekk var å svare med samme mynt. Hans organisasjon skaffet seg informasjon om steder hvor teppeknytting ved hjelp av bortførte barnearbeidere foregikk og gikk så til aksjon når forholdene tilsa det, slik at barna kunne bli bortført tilbake til sine foreldre, eller til venner av Satyarthi dersom det forholdt seg slik at barna var blitt solgt, forteller Arne Edsberg. 

– Han var overbevist om at det han gjorde var riktig, men også bevisst på at det kunne koste ham livet, forteller Thori, og legger ikke skjul på at hun beundrer hans arbeid og mot.
På India-turen møtte de også en annen fredsprisvinner, nemlig Mor Teresa. Ragnhild Thori møtte dessuten Rigoberta Menchú sammen med S-klubbarn og leder da hun mottok fredsprisen i 1992. Nå har hun vært i kontakt med Nobelinstituttet, og fortalt dem om møtet med Kailash Satyarthi i 1994.

– Kanskje får vi en invitasjon til prisutdelingen, sier hun håpefullt.

Arne Edsberg og Ragnhild Thori synes Kailash Satyarthi er en meget verdig vinner av Nobels fredpris. De besøkte Satyarthi i forbindelse med en reise i regi av Den norske Santalmisjon i 1994.
Foto: Kristina Hvarnes Andersen