Flott dame og smågodt for en hundrelapp

Smågodt og frieri: Smågodt var en viktig faktor da Bjørn Arild la an på Ragnhild. Men frieriet kom først etter at Ragnhild påla ham det.  

Bjørn Arild ble betatt av den flotte dama som dirigent koret på landsungdomsstevnet. Ragnhild ble fascinert av den kjekke gospelsolisten som inviterte til middag på Frognerseteren.

Tekst Martin Eikeland   Foto Hugo Lande

Året er 1995. Indremisjonsselskapet arrangerer sitt årlige Landsungdomsstevne (LUS) på Hedemarkstoppen. 22 år gamle Ragnhild Hiis fra Kragerø har fått det ærefulle oppdraget å dirigere «LUS-koret». Bjørn Arild Ånestad fra Bjørkelangen, som var med i Romerike Gospel Choir, registrerte den lyshårede jenta som dirigerte koret.

«Hu dirigenten er ei bra dame», sa han til kameratene sine. De to hilste på hverandre et par ganger og småpratet litt, men noe mer kontakt ble det ikke ut av dette første møtet.

Korktavle

I den videre utviklingen av forholdet mellom de to, står en korktavle på Bibelskolen i Staffeldtsgate sentralt. De var begge elever her. På oppslagstavla var det hengt opp et bilde av det koret Bjørn Arild var med i. Ansiktet hans var ringet inn slik at alle kunne forstå at han var elev på skolen.

– Da så jeg bildet av ham igjen og tenkte at han hadde jeg truffet før. Dessuten syntes jeg det var ganske kult at han var med i et gospelkor, sier Ragnhild.

– Det var ikke jeg som hadde hengte opp den plakaten, altså, repliserer Bjørn Arild.

«Hu dirigenten er ei bra dame»

Bjørn Arild til kameratene etter å ha møtt Ragnhild

Invitasjon pr. beskjedlapp

Ut over høsten hadde de to litt kontakt med hverandre. De to var nok litt fascinert av hverandre, men det ble først fart i sakene da Bjørn Arild tok i bruk korktavla.

– Dette var før mobiltelefonenes tid, så elevene måtte henge opp beskjeder til hverandre. I november tok jeg mot til meg og hengte opp en lapp til Ragnhild med invitasjon til middag på Frognersenteren 25. november, sier han.

Bjørn Arild hadde fått lånt sin fars bil denne kvelden. Han hentet Ragnhild på hybelen hennes på Sagene og sammen kjørte de opp til Frognerseteren.

– Du kan tro vi hadde det koselig. Vi skravla hele kvelden, sier Ragnhild.

– I dag ville folk vel kalt det for en vellykket «date». Men på den tiden datet vi ikke, smiler Bjørn Arild.

Ragnhild var nok blitt imponert over både middagsinvitasjonen, turen med pappas bil og den gode praten over middagen. Men han imponerte mest da han kjøpte smågodt som de kunne ha på hybelen hennes etterpå.

– Vet du hva? Han kjøpte smågodt for 100 kroner! I 1995. Det var ekstremt mye penger. Jeg ble helt satt ut, ler Ragnhild.

(…)

Ragnhild ble satt ut da Bjørn Arild kjøpte smågodt til henne for 100 kroner.

Tilfeldigheter?

– Hva tenker dere om at det ble dere etter 20 års ekteskap?

– Noen vil kanskje si at det var tilfeldigheter som førte oss sammen. Men vi tror jo at vi er i Guds plan med livene våre. Så vi tror at det er Gud som styrer disse Vi har det spennende og godt sammen, sier Ragnhild og får et bekreftende nikk fra ektemannen.

Intervjuet går mot slutten. Det ble foretatt i etterkant av en konsert Oslo Soul Children har hatt i Misjonssalen.

– Jeg må bare stikke oppom Storsalen med de mikrofonene vi har brukt, sier Bjørn Arild, og løper raskt inn til Normisjons høyborg i hovedstaden.

– Vet du hva, det er slik Bjørn Arild er. Han ordner opp og tar ansvar. Det var noe av det jeg falt for ved ham. Det er det samme jeg setter pris på i dag, sier Ragnhild Hiis Ånestad.

(…)

Les hele intervjuet i papirutgaven!