Rom for utviklingshemning i kirken?

Torunn Haugland.

Torunn Haugland stortrives når hun møter venner og blir kjent med Jesus på de månedlige samlingene «En kirke for alle». Hun er ellers lite aktiv i det kirkelige arbeidet.  Agenda 3:16 spør om det er rom utviklingshemmede i kirken.

Tekst Martin Eikeland  Foto Privat

Tor Ivar Torgauten er prest og far til en utviklingshemmet datter. Han mener at kirken bruker alt for mange ord i sin forkynnelse.

– En luthersk kirke er også «Ordets kirke». Men det betyr ikke at vi bare skal prate. Av respekt for Ordet – altså Bibelen – må prester og andre som forkynner – bruke alle sansene menneskene er skapt med, sier Tor Ivar Torgauten (64).

– Diakonene må gjøre opprør, slik at de får nok tid til å hjelpe mennesker med funksjonshemning inn i det kristne fellesskapet, sier Tor Ivar Torgauten.

Redd for det fremmede

Torgauten mener at en viktig grunn til at mange menigheter ikke er tilrettelagt for utviklingshemmede, er frykten for det fremmede.

– Det kan være ubehagelig å åpne seg for noe nytt og ukjent. For mange er det mest komfortable å holde seg sammen med dem man er lik. Men når menigheter klarer å drive sitt arbeid slik at også utviklingshemmede blir integrert, vet jeg at også den vanlige kirkegjenger og prest blir beriket, sier Torgauten som til daglig arbeider med integreringsspørsmål i Borg bispedømme. Han mener mange menigheter kunne endre sin praksis med spesialgudstjenester for utviklingshemmede.

– Mange menigheter er vant til å ha spesialgudstjenester for mennesker med utviklingshemning. Kanskje bør de heller begynne med spesialsamlinger for dem som bare vil ha en intellektuell tilnærming til forkynnelsen og de kristne fellesskapet, sier Tor Ivar Torgauten.

Les mer om tilbud for kirkelige utviklingshemmede, Torgautens utfordring til kirken og om Torunns opplevelser i Grim kirke i Agenda 3:16.