;

Takk gjør oss gladere

Vitenskapelige studier viser at takknemlighet gjør oss gladere, hevder Rupert Sheldrake, som har skrevet bok om den positive effekten av åndelig praksis.

Tekst Per Arne Gjerdi / Publisert 12.01.2021 (Denne saken stod i Agenda 3:16 nr 1/2019)

Den britiske biologen og forfatteren Rupert Sheldrake har markert seg som en skarp kritiker av en naturvitenskap som tror den har svar på det meste. Sheldrake er selv forsker, med stor tro på vitenskap, men har gjerne utfordret etablerte sannheter.  

Rupert Sheldrake.

Hans siste prosjekt handler om å se på åndelige praksiser som er felles på tvers av religioner, og hvordan disse er blitt studert vitenskapelig. Studier viser nemlig at åndelig praksis gjør folk både sunnere og lykkeligere. Man ser også at det har negativ effekt å ikke ta del i slik praksis. 

I sin nye bok Vitenskap og åndelig praksis tar Sheldrake for seg et knippe slike praksiser, blant annet meditasjon, sang, pilegrimsvandring og det å forholde seg til planter. Agenda 3:16 møtte ham da boken ble lansert på norsk i høst, og spurte ham spesielt om temaet takknemlighet, som han har viet et kapittel til.  

Når det gjelder  takknemlighet, kan du gå så langt du vil.

Rupert Sheldrake.

Tro som tillit

Vitenskapelige studier viser at folk blir gladere av å praktisere takknemlighet, hevder Sheldrake.  Studier av meditasjon og bønn viser det samme; man sover bedre, og er gladere og mindre deprimert hvis man mediterer eller ber. 

– Et hovedpoeng er at det som kommer først er erfaring, sier Sheldrake.

– Jeg mener det er feil når både ateister og kristne har fremstilt religion som om det først og fremst handler om å skrive under på en liste med trosforestillinger. Det handler om erfaringer, og en av disse er tillit til at ting vil gå bra i fremtiden. Den sanne betydningen av tro (faith) handler om denne tilliten, ikke om intellektuell tilslutning til en bestemt tro som for folk flest er ubegripelig, mener Sheldrake. Han snakker ikke om dette bare som forsker:

– Jeg var tidligere ateist, men går nå regelmessig i kirken. De fleste kirkegjengere jeg kjenner, går ikke dit først og fremst fordi de har studert den kristne trosbekjennelse i detalj. Nei, de fleste går i kirken fordi de liker sangen og fellesskapet. De ber og føler at Gud hjelper dem i deres liv. 

Gud og naturen

– Din beskrivelse av tro som tillit har også en sterk tilknytning til takknemlighet?

– Absolutt. Takknemlig handler om å erkjenne at det vi har er gitt oss, inkludert våre egne liv. Vi skapte ikke oss selv. Vi skapte verken universet eller slektskjeden av mennesker og skapninger som ledet fram til oss. Vi skaper heller ikke vår egen mat, selv om vi kan dyrke den i hagen. Alt er der – jorda, sollyset, frøene og mangfoldet av vekster – og kommer til oss som gave. Vi er del av en strøm, sier Sheldrake. 

Hvilken rolle spiller så Gud i forskerens tanker om takknemlighet?

– Når det gjelder takknemlighet, kan du gå så langt du vil, sier Sheldrake, og utdyper:

– Saken er at selv om du er ateist, og tror at universet er uten bevissthet og at det ikke er noen Gud, kan du likevel være takknemlig overfor foreldrene dine som passet på deg da du var liten, og overfor menneskene som sørger for at du får mat. Du kan takke naturen for at du er her. Men du kan også gå lenger og takke naturens kilde; Gud, som er den bevisste kilde til alt som er. Jeg ser ikke Gud som et atskilt vesen der ute, men som den som omfatter og opprettholder alle ting. 

Takk eller betaling

«Det motsatte av takknemlighet er følelsen av å være berettiget til noe,» skriver Sheldrake i sin bok, og utdyper: «Vårt daglige liv i en pengebasert økonomi fremmer utakknemlighet siden det ikke er nødvendig å være takknemlig for en tjeneste vi betaler for. Hvis vi bor på et dyrt hotell, føler vi at vi har rett til et fungerende avløpssystem og rene laken og håndklær. Vi kjenner ingen trang til å være takknemlig for det, vi tar det for gitt. Hvis vi betaler for et produkt eller en tjeneste, er det en del av en gjensidig byttehandel.»  

Sheldrake foreslår to måter å praktisere takknemlighet på. For det første: Tell dine velsignelser! Eller sagt på en annen måte: Tenk etter hva som har gjort deg glad – enten hver kveld før du legger deg, eller en gang i uken. Hjelper det å skrive ned ting og lage en liste, så gjør det. Du kan takke for ditt eget liv og din helse, for familien din, lærere og andre som har hjulpet deg, og så videre. Eller du kan takke planter og dyr, ja, for hele universet og kilden til alt som eksisterer. En slik praksis forbinder deg med det som er gitt deg.

Takknemlighet handler om å erkjenne at det vi har er gitt oss, inkludert våre egne liv. 

Rupert Sheldrake

Bordbønn og stillhet

Hans andre forslag til måte å praktisere takknemlighet på, er velkjent i kristen sammenheng, nemlig å be bordbønn før måltider. 

– Da jeg bodde i India, der alle er religiøse på en eller annen måte, hadde de alltid en bekreftelse, bønn eller takksigelse før måltider, forteller Sheldrake.

To år i India tilbrakte han i ashramen til den engelske benediktiner-munken Bede Griffiths, og minnes at de der pleide å synge en takksigelse før hvert måltid. 

Sheldrake og hans kone har, også da deres to voksne sønner var yngre, hatt som fast vane at de holder hverandre i hendene før de spiser.  Noen ganger synger de et bordvers, eller de sier en bordbønn, og noen ganger innleder de måltidet med en kort stillhet. 

En pause til å takke

– Hvis vi er flere samlet, sier jeg gjerne en bordbønn, eller vi synger den. Selv da sønnene mine var på sitt mest opprørske som tenåringer, protesterte de aldri mot at vi holdt hverandre i hendene. Når de hadde venner på besøk, fortalte jeg at vi hadde denne tradisjonen med å holde hverandre i hendene i stillhet før vi spiser, som en pause der hver og en kan takke på sin egen måte. Knapt noen protesterer på det. De fleste liker det. For ateister kan det å be bordbønn være upassende, men å holde hverandre i hendene fungerer alltid. 

– Hva går vi glipp av uten bordbønn?

– Det fins en forventning før måltider, som ofte blir til en pinlig pause, der noen sier: «Forsyn dere, så maten ikke blir kald». Det ligger en mulighet til takksigelse der, som i stedet blir til en banal kommentar, mener Sheldrake. 

– Noen sier kanskje «Bon Appétit!». Det er bedre enn ingenting. Uansett synes jeg det er en bortkastet mulighet å ikke foreta seg noe før man spiser sammen.


Denne saken stod i Agenda 3:16 nr 1/2019.