Til kamp mot de gudløse terapirom

– Min påstand er at religiøse erfaringer er et underkommunisert tema i de terapeutiske samtalene, sier Silje Endresen Reme, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Foto: Martin Eikeland

Da Silje Endresen Reme begynte sine psykologi­studier, møtte hun et pensum som var fullstendig uten litteratur om religiøs tro. – Det hendte at noen av foreleserne var innom kristendom og tro, men da var det gjennom ­ironisering og harselering, sier hun. 

Tekst Martin Eikeland

Mot slutten av studiet skulle studentene skrive en hovedopp­gave som også inneholdt et element av forskning. Sammen med studievenninnen Lene Berggraf bestemte Silje seg for å se på mangelen på den guddommelige dimensjonen i studiet. De laget en spørreundersøkelse til psykologistudenter i hele landet. I 2006 var oppgaven ferdig. Og svarene var entydige.

– Studentene etterlyste kunnskap om religion og hvordan religionspraksis kan brukes i terapirommet. På forhånd hadde vi forventet at studenter med en ­kristen bakgrunn ville mene at dette var en ­mangel, men det viste seg at det var en stor majoritet blant alle studentene som ønsket mer kunnskap om tro og eksistensielle spørsmål, forteller Silje.

Professor

Nå er det gått 13 år siden undersøkelsen til de to psykologistudentene ble publisert. Siden den gang har Silje Endresen Reme tatt doktorgrad i faget, gjennomført store forskningsprosjekter og blitt anerkjent for sitt arbeid for å hjelpe pasienter med store smerteproblemer tilbake til arbeidslivet. Når vi oppsøker den akademiske varmestuen på Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, finner vi «professor» på dørskiltet hennes. Selv om hun har fordypet seg i andre fagfelt de siste årene, har hun ikke glemt sin første «forskerkjærlighet» – fraværet av religion i studiet.

– Derfor har Lene og jeg begynt å forberede en ny undersøkelse med de samme spørsmålene vi stilte for 13 år siden. Det er interessant å se om dagens studenter også synes at mangelen på den religiøse dimensjonen er en svakhet ved studiet, sier hun.

Da faggruppen Emmaus, som tar opp spørsmål som ligger i skjæringspunktet mellom kristen tro og psykologi, inviterte til fagseminar med tittelen «Er det plass til Gud i terapirommet?» måtte et av de største auditoriene tas i bruk for å få plass til alle.

– Frammøtet på det seminaret kan jo tyde på at det er mange som mener dette er et betimelig spørsmål, sier hun.

Ressurs i behandlingen

– Da kan jeg jo stille spørsmålet til deg i dag. Bør det være plass for Gud i de psykologiske terapirommene?

– Mitt svar er et ubetinget ja. For pasientenes del er det viktig at psykologene har kunnskap om religion og eksistensielle spørsmål. For en stor gruppe pasienter er dette spørsmål som er svært viktige. Hvis de opp­lever at psykologen er avvisende til å snakke om dette, kan det i verste fall hindre behandlingen. I beste fall kan den religiøse praksisen og erfaringen som pasienten har, være en viktig kilde til en vellykket behandling, sier Silje.

Les hele intervjuet med Reme i papirutgaven av Agenda 3:16 nr 3, 2019.

Mener tro er mangelvare i psykologien

Emmaus psykologiforening etterlyser kunnskap om religiøs tro og eksistensielle spørsmål i psykologifaget. Psykolog og foreningens leder, Sindre Storvoll, mener pasienter kan ha nytte av økt kunnskap blant landets psykologer.

– Utdanningen norske psykologer får er meget god. Emmaus ønsker å være et supplement til denne,
sier Sindre Storvoll, leder i Emmaus psykologiforening.
Foto: Ingar Sørensen

Emmaus tar opp temaer som ligger i skjæringspunktet mellom kristen tro og psykologi­faget. Våre erfaringer er at eksistensielle spørsmål nærmest er fraværende i studiet, og i stor grad et ikke-tema blant uteksaminerte psykologer – særlig det som omhandler religion, sier Storvoll.

– Men er det grunn til å klage på det? Ledelsen ved psykologisk institutt påpeker at mange andre former for psykologi, for eksempel eldrepsykologi og forbrukerpsykologi, heller ikke er en del av det obligatoriske pensum.

– For min del er det ikke viktig at religions­psykologi tilbys som et eget fag på profesjons­utdanningen. Men tematikken er for viktig til ikke å adresseres. I dag er spørsmål av eksistensiell art fraværende i utdanningen. Også i møte med pasienter opplever vi at det er mange som sliter med akkurat slike problemstillinger, sier Storvoll, som understreker at den utdanningen som norske psykologer får er meget god.

– Tenker du at utdanningen også bør ta opp temaer som er sentrale i kristendommen?

– Psykologi er svært sentralt i kristen­dommen, og mange kristne prinsipper er sentrale i psykologien. Psykologi betyr tross alt sjelelære. Men vårt anliggende er at ­psykologer skal være i stand til å møte pasienter med spørsmål av eksistensiell karakter, og å ha et integrert forhold til egen tro. Dette er uavhengig av religiøs bakgrunn, selv om kristendommen står i en særstilling i Norge og i vår ­organisasjon. Alle mennesker har jo et livssyn. Vår erfaring er at mange psykologer mangler språk for hvorvidt troen er helsebringende eller ikke, og er usikre på hvilke spørsmål man skal stille.

Kristen psykolog?

– Du driver selv en liten privatpraksis ved siden av annen fulltidsjobb, som startet nettopp for å møte behovet for tro i terapi. Vil du kalle deg en kristen psykolog? 

– Jeg bruker ikke den betegnelsen. Jeg er kristen og jeg er psykolog. Når jeg utøver fag er det med en fagetisk bevisst­het om å kunne tilby en evidensbasert praksis med tilstrekkelig profesjonell distanse overfor pasienten om hvem jeg som terapeut er. Men der noen psykologer har særlig kompetanse, for eksempel innen spiseforstyrrelser eller angstlidelser, har jeg en særinteresse for trosdimensjonen.

Populært

Sindre Storvoll forteller at fagseminaret «Er det plass til Gud i terapirommet» ble vesentlig mer populært enn antatt.

– Interessen på Facebook var såpass overveldende at vi måtte flytte fra et lite til det største auditoriet på psykologisk institutt.

– Hvordan tolker du denne store interessen?

– Tro og guds­dimensjonen er mangelvare i psykologiutdanningen. Det var godt over 100 personer som oppsøkte seminaret den dagen, enten på instituttet eller via video-overføring, både studenter og arbeidende, både med og uten gudstro, sier Sindre Storvoll, leder av Emmaus psykologiforening.

Les hele temasaken «Er det plass for Gud i terapirommet» i Agenda 3:16 nr 3, 2019. Bestill et gratis nummer av Agenda 3:16 her.