Stresser ned med samtale

Vi opplever alle stress i ulike former, hverdagsstress, eksamensstress eller stresset ved tap av jobb eller noen som stod oss nær. For ekteparet Liv Hanne og Raed Langmoen Almasou ble starten på ekteskapet ekstremt stressende. I dag lever de godt med sitt eget hverdagsstress.

Tekst og foto: Birgit Nersten Lopacki

Latteren triller når hunden Bobby prøver å få tak på tennisballen som Lukas på snart to år holder i hånden. Begge er like ivrige i leken som bølger frem og tilbake over stuegulvet på Eidsvoll mens mamma Liv Hanne og pappa Raed følger med. Enn så lenge nyter Lukas litt ekstra tid med pappa før barnehagen venter. Raed har tatt en ekstra uke hjemme for å jobbe med et oppussingsprosjekt før han tar fatt på takleggerjobben etter ferien. Da er han ute av døra innen klokken seks om morgenen, ofte før Lukas har våknet. Mamma Liv Hanne kan ta det litt mer med ro. Hun er teologistudent og skriver på en master denne høsten. Når sønnen er levert mellom ni og halv ti i barnehagen, må tiden utnyttes maksimalt til studiene – husarbeid og regninger må vente til senere. Hun kjenner på stresset, men tenker det er positivt.

– Såpass stress trenger jeg nok for å gidde å gjøre noe.

Barn og studier går fint

Teologistudenten var som mange andre skeptisk til å få barn mens hun studerte. Men ekteparet kjente at dette var en bit av livet de ikke ønsket å drøye lenger med, tross flytting, studier og Raeds usikre jobbsituasjon.

– Nå synes jeg det er en stor fordel. Jeg hadde ikke orket å være mor i den jobben jeg hadde, men det går veldig fint med studiene.

Hun tror det handler om de kravene man har til seg selv. For henne er Lukas viktigst, og så gjør hun det beste hun kan med studiene ut fra de rammene hun har.

(…)

Avstand forsterket stress

Raed er palestiner og har det meste av familien sin i Beit Jala på Vestbredden. Når vonde ting skjer med familien der, kommer bekymringene og med det stresset. Da sover han dårlig, blir sliten og trøtt.

– Stress på jobb hindrer meg ikke i å sove. Men det som skjer med familien er mye mer personlig og dypere, som da broren min nesten døde i en bilulykke for en stund siden.

Avstanden forsterket stresset Raed opplevde. Han ville mest av alt hjem, men lot være fordi det gikk bra med broren som overlevde, og familien i Palestina sa han ikke kunne gjøre noe med situasjonen.

– Men jeg stoppet ikke å stresse av den grunn.

For Raed ble det avgjørende å ha tett kontakt med familien og snakke om situasjonen.

(…)

Dette er et utdrag av et intervju og en temasak om stress som står på trykk i Agenda 3:16 nr 5, 2019. Bestill et prøvenummer av magasinet her.