– Vi har ingen rett til å skade skaperverket

Hva sier Bibelen om vårt miljøansvar? Den misjonsengasjerte presten Kjell Arne Norum har skrevet bok om nettopp det, og minner oss om hvilket nært forhold Jesus hadde til naturen. 

Tekst og foto Per Arne Gjerdi

Da han vokste opp på 1950-tallet, hadde Kjell Arne Norum følelsen av at naturvern besto i å ikke kaste sjokoladepapir når han gikk tur i skogen.
– Uansett om dette var en barnlig illusjon og en forenkling, har det endret seg voldsomt de siste tiårene, konstaterer han.
– Situasjonen i dag er utarming av ressurser, dyptgripende forurensning, klimaendringer og redusert artsmangfold.
Norum er pensjonert prest, med et stort ­engasjement for både misjon og miljø. Nå har han skrevet boken Gud og miljøet, simpelthen fordi han savnet en enkel og bred fremstilling av hva Bibelen sier om skaperverket og vårt ansvar for å ta vare på miljøet.
– Miljøvern er en viktig side ved det å være kristen, sier 70-åringen.

Vevet inn i skaperverket
Han åpner boken med å beskrive hvordan mennesket er vevet inn i skaperverket.
– Som mennesker er vi et stykke natur. Vi har de fleste genene felles med dyrene. Vi kommer fra jord og går tilbake til jord. Vi puster hele tiden, vi tar til oss næring fra naturen og er del av et stort kretsløp, sier Norum.
– Allerede i Bibelens første bok står det at vi mennesker har en dyp tilknytning til den naturen som omgir oss, og at Gud brukte råmateriale fra naturen da han skapte oss. Det hebraiske ordet for jord er adamah, mens ordet for menneske er adam. Det understreker en sammenheng, og at det første mennesket var et jordmenneske.

Avstand fra naturen
Noe annet Bibelen forteller oss tidlig er at naturen er vakker og mangfoldig, og at den gir oss det vi trenger. Dessuten vitner den om Gud, poengterer Norum.
– Mange av oss, ja, mer enn halvparten av jordens befolkning, lever i byer. De fleste nordmenn har etter hvert kommet mer på avstand fra naturen. Det er kanskje lettere å få en medfølelse med alt som lever når man bor på landet. Der opplever man naturen på nært hold.
– Hva gjør avstanden til naturen med oss?
– Når vi bor i en by ser vi så å si bare det mennesker har laget, og så tror vi kanskje vi er i stand til å mestre tilværelsen ved hjelp av økonomi, teknologi og så videre. Da mister vi lett synet for det veldig komplekse og sårbare systemet som naturen er. Og så er det disse pengene da, som driver oss. Vi vil hele tiden ha det bedre, vi produserer mer – og vi forurenser mer. Nå ser vi hvordan det går.

Arter og økosystemer
– Det fins jo også parker og grønne områder i byene?
– Ja, det er deilig å se grønne flekker i en by, og dem må vi ta vare på. Samtidig må vi heve blikket, og se utover. Da ser vi for eksempel at halvparten av verdens ville virveldyr er blitt borte i løpet av om lag 40 år. Da snakker jeg ikke om arter, men om individer. Det er jo dramatisk. Vi leser også om insekter som forsvinner. Det er sånt vi ikke legger merke til. Men insektene har en viktig rolle i den store sammenhengen, sier Norum og legger til:
– Naturvern handler om mye mer enn klima­endringer. Mange har fått øynene opp for at vi må ta vare på arter og økosystemer, for deres egen skyld. Dessuten krever forurensningen kolossalt mange menneskeliv, mange flere enn de som går tapt i krig. Så spekteret er vidt. Og da har jeg ikke nevnt ressursbruk, at vi bruker opp mer enn det som er bærekraftig.  

Jorden er en gave
Det står i Bibelens skapelsesberetning av mennesket skal råde over jorden. Noen synes å tro at Gud dermed har gitt oss klarsignal til å gjøre med jorden som vi vil. Dette er ikke bare feil, men selvmotsigende, mener Norum.
– Vi er «skapt i Guds bilde». Da kan vi jo ikke motarbeide Gud og rive ned det han har laget. Det vi har fått, er en fullmakt til å dyrke jorden, høste av den og utforske den. Det er en gave. Gjennom hele Bibelen, fra begynnelse til slutt, går det et ja til naturen, og en understrekning av hva naturen er verdt, sier Norum.
– Når vi ødelegger naturen, rammer det også de fattige. Profetene i GT er veldig opptatt av de fattiges situasjon. Derfor er det en sterk sammenheng mellom miljøvern og rettferdighet.
– Er profetene dermed en vekker for oss i dag?
– Ja, det kan vi godt si. Og Jesus fører jo dette videre, med sin forkynnelse og omsorg for de fattige.

Jesus viser vei
– Hvordan er Jesus forbilde og veiviser når det gjelder vårt forhold til natur og miljø?
– For det første innebærer inkarnasjonen, dette at Gud selv ble menneske og en del av ­naturen, at naturen har en verdi. Det er altså ikke noen motsetning mellom det åndelige og det materielle. Gud går rett inn i sitt skaperverk på en måte som ingen hadde ventet. For det andre ser vi at Jesus lever i et nært og naturlig forhold til naturen rundt seg, og han bruker den i sin forkynnelse.
Norum leter fram et bibelvers, nærmere bestemt et ord av Jesus som pave Frans også refererer til – i skriftet Laudato Si’ – Lovet være du (2015). «Når man i evangeliet leser at Jesus snakker om fuglene og sier at ‘ikke én av dem er glemt hos Gud’ (Luk 12,6), vil det da være mulig å mishandle dem eller skade dem?», spør paven.
– Når Guds omsorg er slik, har ikke vi noen rett til å skade eller gjøre det vanskelig for hans skapninger, sier Norum.
– Jesus taler ikke direkte om miljøvern, men han er veldig tydelig på omsorgen for de fattige.

Frelsen og skaperverket
Norum er også opptatt av at ikke alt er idyll i skaperverket.
– Det er også en smerte i naturen, sier han, og minner om noen kjente ord i Romerne 8. Der skriver Paulus at «det skapte skal bli frigjort», og at «helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier».
– Frelsen gjelder også skaperverket. Jorden skal forløses og bli ny, sier Norum.
– Det er snakk om en radikal forandring, en inngripen fra Gud.
– Men blir ikke miljøvern og klimakamp da bare å flikke på noe vi får gjort lite med?
– Jeg tror ikke mange tenker slik. Men la oss ta det opp likevel. For det første er vi forpliktet til å være lydige. Gjøre det som er rett. Dessuten er dette en helt naturlig del av forkynnelsen. Det å forvalte Guds skaperverk på en god måte er en integrert del av kristen tro og livsførsel, og noe vi i misjonssammenheng skal gi videre i vår opplæring.

Evangeliet i full bredde
Norum vender tilbake til rettferdighetsaspekt, og det faktum at miljøkrisen rammer jordens fattige.
– Jeg spør i boken: Hvordan kan vi i det lange løpet gi et troverdig kristent vitnesbyrd i Bangladesh, hvis vi ikke bryr oss om at havet stiger? I stedet for å spørre hva som er viktigst av misjon og miljø, prøver jeg å rette blikket mot helheten. Alt henger sammen, og vi må forkynne evangeliet i full bredde. Og leve etter det.
– Er det innen misjon blitt en større forståelse for denne helheten?
– Ja, det har vokst fram en sterk bevissthet i misjonsorganisasjoner verden over, at miljøvern er en viktig sak, og at det har sin plass innenfor misjonens virksomhet.
– Hvordan utfordrer det kristne rent konkret og praktisk?
– Utfordringen er den samme til alle mennesker, enten vi er kristne eller ei. Det går på personlig livsstil. Samtidig må problemene først og fremst løses med politiske virkemidler. Vi kristne kan bidra med at vi løfter fram skaperverket nettopp som skaperverk. Den Gud vi tror på, er både skaper, frigjører og livgiver. Slik har miljøvern sin forankring i dypet av den treenige Guds vesen, sier Kjell Arne Norum.

Denne artikkelen står på trykk i Agenda 3:16 nr 5, 2019. Bestill abonnement her