Bryter loven for papirløse
Arne Viste gikk fra å være en blid og fredsommelig sørlending til sint kverulant og notorisk lovbryter. – Det er dette Gud har kalt meg til å gjøre, sier han.
Tekst og foto: Hjørdis Halleland Mikalsen
Det hele startet julen 2012. Frem til da hadde Arne Viste vært en lovlydig og sindig sørlending, bosatt på Sola utenfor Stavanger, lykkelig gift og far til to, fast jobb og trygg økonomi. I dag er situasjonen en ganske annen. Jobben er sagt opp, økonomien er overhode ikke trygg lenger, og den sindige sørlendingen har blitt en pest og en plage for landets makter og myndigheter. I tur og orden har han stevnet Justisdepartementet, ansatt asylsøkere uten oppholdstillatelse og anmeldt seg selv og sitt eget selskap.
Startet med juleselskap
– Hva skjedde, Arne Viste?
– Ja, si det, sier han og smiler.
Vi sitter i et industrilokale som er omgjort til boklager i Hillevåg utenfor Stavanger. Sivilingeniøren med bakgrunn fra oljebransjen har startet nettsalg av brukte bøker. Pbok.no. Papirbøker for papirløse.
– Bøker er kjekt. Men dette handler ikke først og fremst om bøker. Det handler om mennesker, sier Arne Viste.
Forvirret? Går du inn på pbok.no får du forklaringen: « …de ansatte i pbok er modige og dyktige mennesker som utfordrer norske myndigheter på spørsmålet om retten til arbeide for de ikke-returnerbare flyktningene», står det på nettsiden. Men dette skal vi komme tilbake til. Først: julen 2012. Arne Viste og familien er aktive i IMI- kirken i Stavanger. Her møtte de en etiopisk familie som de inviterte på adventsmiddag.
– Det gjorde vi, og hadde en hyggelig kveld. Da jeg kjørte familien hjem etterpå, spurte familiefaren hvorfor han ikke kunne få lov til å arbeide. Familiefaren hadde tidligere jobbet som rengjører på sykehuset i Stavanger i flere år frem til myndighetene tok skattekortet hans. Det var ikke noe han ønsket mer, enn å forsørge familien sin. Det var et enkelt spørsmål, og han forventet ikke noe svar. Det var mer et hjertesukk. Men jeg fikk virkelig noe å tenke på. Jeg har aldri vært spesielt politisk engasjert, men nå våknet noe i meg. Jeg tenkte på Jesus. Han var flyktning. Da foreldrene hans ba om ly, fikk de beskjed om at det ikke var plass i herberget.
Rett til arbeid
Dermed var det hele i gang.
– Jeg har selv vært arbeidsledig, og vet hvordan det tærer på psyken. Dette handler om rett til et verdig liv, om en grunnlovfestet rett til arbeid, ikke sant, spør Arne Viste uten å vente på svar. Han er engasjert nå, og fortsetter.
– Myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold. Det betyr at alle som oppholder seg i Norge har rett til arbeid. Også flyktninger som har fått endelig avslag på sin søknad om oppholdstillatelse, men som av ulike grunner ikke kan returnere til hjemlandet, sier han og viser til paragraf 110 i Grunnloven. Her står det at «statens myndigheter skal legge til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved næring eller arbeid».
– Det står jo der, svart på hvitt; «ethvert arbeidsdyktig menneske..», ikke «enhver arbeidsdyktig norsk borger …».
Bryter loven
Arne ble opprørt. Noe måtte gjøres. Han sa opp jobben, og etablerte bemanningsbyrået Plog AS – et Sandnes-basert selskap med formål å hjelpe ureturnerbare asylsøkere med å komme i arbeid. Plog AS har 25 personer på sin lønningsliste, disse har vært fra 2 til 20 år i Norge og oppholder seg på ulike steder i landet. De finner selv arbeid. Deretter signerer de en innleieavtale med Plog AS, som så ansetter asylsøkerne og utbetaler lønn. Pengene kommer fra de kundene som leier inn arbeidskraft.
– Et notorisk lovbrudd?
– Ja, det er et klart brudd på utlendingsloven. Og det er nettopp derfor jeg anmeldte meg selv og selskapet mitt til politiet. Målet var å tvinge frem en rettslig avklaring. Få fokus på saken, sier han.
Det har ikke nådd frem. Ennå.
– Jeg tror påtalemyndigheten har henlagt saken av frykt for utfallet av en rettsak, sier Viste
– Hva med å påvirke politisk?
Arne Viste rister energisk på hodet.
– Det nytter ikke. Politikerne er både enige og forståelsesfulle, men det hjelper ikke når ingenting blir gjort. Jeg skjønte tidlig i prosessen at jeg må gå veien om embedsmenn og forvaltning. Jeg er opptatt av å gjøre ting i riktig rekkefølge. Jeg ringer, sender mailer, og tropper opp personlig. Henvendelsene mine blir besvart med så dårlige argumenter at det er vanskelig å ta dem på alvor. Jeg har vært mye på politistasjonen i Stavanger de siste årene. Jeg gir meg ikke, og har utarbeidet et system hvor jeg ringer en uke etter at tidsfristen har gått ut. Deretter ringer jeg hver dag.
David mot Goliat
– Jeg som alltid har vært en fredelig fyr, har blitt en skikkelig kverulant, men det får så være. Dette er noe jeg brenner for. Dette er mitt kall.
– Historien om David som sloss mot Goliat stod klart for meg. Dette var en kamp Gud ville jeg skulle kjempe, selv om det kan synes håpløst. En annen bibelhistorie jeg har tenkt mye på er den om gutten som ga nistepakken si til Jesus. Det ble mat for 5000 mennesker, like mange ikke-returnerbare flyktninger vi har i Norge.
Så langt har fire års kamp ikke gitt konkrete utslag. Ennå. Oppmerksomhet har han fått mye av, i ulike medier.
– Saken ble henlagt, deretter gikk den videre til statsadvokaten i Rogaland, som kunne ha overprøvd saken. Det gjorde han ikke, og dermed blir politiets henleggelse stående. Og der står saken akkurat nå. Men dette er ikke over. Jeg er fortsatt opprørt, og jeg har fortsatt masse kamplyst igjen.
Ikke redd
– Hva med ryktet ditt? Og egen økonomi? Er ikke det noe du frykter for?
– Jo, jeg har vært redd. Økonomien min er uforutsigbar. Ryktet mitt tenker jeg også på. Mange venner er uenige i fremgangsmåten min. Jeg jobber nå som konsulent i oljebransjen, og har allerede opplevd å bli møtt med skepsis av oppdragsgivere. Dessuten har ansettelsene en strafferamme på to år i fengsel, og det ønsker jeg jo ikke. Likevel har ikke frykten fått feste seg. Det har derimot et vers fra Salme 73 gjort, der det står at «… jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd. Du leder meg med ditt råd, og siden tar du imot meg i herlighet». Frykten er erstattet med tillit til Gud. Goliat, representert ved Justisdepartementet, påtalemyndighetene og skattemyndighetene, fremstår ikke som skremmende lenger. Nå gleder jeg meg over å stå i dette.
Dette intervjuet stod på trykk i Agenda 3:16s julenummer i 2017. Nå har Arne Viste endelig fått saken opp for retten, som starter i dag, 30. september 2019.