Den vanskelige tilgivelsen

Å tilgi er en prosess, og forskjellig for alle. Er det mulig å definere hva tilgivelse er? Sterke livshistorier og Guds grenseløse kjærlighet gir oss noen svar.

Tekst Per Arne Gjerdi

Guds tilgivelse er fullstendig og grenseløs. Grunnen til at vi forstår så lite av Jesu ord om tilgivelse, er at hele vårt verdensbilde handler om å fortjene, gi og ta, mener Richard Rohr.

Richard Rohr, amerikansk forfatter.

Visste du at to tredjedeler av Jesu undervisning, direkte eller indirekte, handler om tilgivelse?

Det er den amerikanske fransiskaneren og forfatteren Richard Rohr som spør. Etter å ha studert og bedt over evangeliet gjennom et langt liv, oppsummerer han Jesu forkynnelse under to hovedstikkord: Tilgivelse og inkludering. Og tilgivelse er nettopp å akseptere de andre, de som står utenfor gruppen du tilhører. Tilgivelse er dessuten en holdning til virkeligheten, mener Rohr, der vi tilgir virkeligheten for at den er som den er, og verden for at den ikke er perfekt.

Det motsatte av tro er kontroll. Tvilen er måten du vokser i tro på. Men det du ser hos folk som ikke har tro, er at de er besatt av kontroll. De vil kontrollere alt og alle. De greier ikke å stole på at det er en større kilde som fører an i livet.

Richard Rohr

Dualistisk

Men hvorfor har vi så vanskelig for å se radikaliteten i Jesu budskap om tilgivelse? Jo, fordi vi så lett tolker bibelteksten i rammen av det som på latin heter quid pro quo, mener Rohr. Eller gi og ta, på godt norsk. 

– Kjernen i dualistisk tenkning er at du gir meg den og jeg gir deg dette. Kapitalismen er basert på en slik tenkning. Hele vårt verdensbilde handler om å gi og ta. Lønnsforhandlinger, inntjening, betaling av gjeld og så videre. Legg merke til hvor mange av Jesu liknelser som handler om gjeld, og hvordan han løser det på en fullstendig annerledes måte. Jesus opererer utenfor det jeg kaller dualistisk tenkning, sier Rohr. 

Den amerikanske teologen har skrevet og undervist mye om dette. Han mener vi med et kontemplativt sinn og en større åpenhet for paradokser, bedre kan forstå dybden i Jesu budskap, ja, i hele Bibelen.  

– Før du har falt ut i nådens hav, med en viss erfaring av uforbeholden kjærlighet, ufortjent kjærlighet, menneskelig talt, ja, som fri gave, er du ikke i stand til å forstå tilgivelse. Hele verden er opptatt med å tjene mer og oppnå mer… og alt det blir overført til det åndelige livet.

Nådens verden

– Tilgivelse flyter naturlig og lett når du har beveget deg fra en verden av quid pro quo til en verden av nåde. Inntil da blir til og med tilgivelse noe du er nødt til å gjøre og oppnå, sier Rohr.

– Inntil folk beveger seg ut i havet av ufortjent kjærlighet, vil deres kristendom, uten at de ser det selv, i hovedsak være en ekskluderende religion som spør hvem som fortjener og ikke fortjener… Se hvor mange liknelser Jesus forteller som understreker det poenget, fortsetter Rohr.

Han nevner spesielt fortellingen om arbeiderne i vingården, i Matteus 20. Når jordeieren gir like mye lønn til alle, også de som jobbet bare siste timen, blir det murring blant de først ankomne arbeiderne. «Ser du med onde øyne på at jeg er god?» sier jordeieren til en av dem. Eller som Rohr gjenforteller spørsmålet: «Hvorfor er du opprørt fordi jeg er raus?»

– Jesus lever åpenbart i en verden av raushet og overflod. Mens de fleste mennesker lever i en verden av knapphet, der vi beskytter det lille som er tilgjengelig.

 – Du skriver et sted at «tilgivelse handler om å akseptere den andre»?

– Ja, radikal aksept. Ikke bare verbal og mental aksept. Du er skapt i Guds bilde like mye som jeg. Og du gjør feil akkurat som jeg. Så tilgivelse er radikal aksept av den andre som en annen. Og som et Guds barn på lik linje. 

En bevissthetsendring

Men det fins også en form for tilgivelse som er nedverdigende for den andre.

– Når du sier at du tilgir noen, for å vise hvor storhjertet du er… Jeg har opplevd folk si til meg: «Jeg tilgir deg, Richard.» Og de mener det ikke i det hele tatt. De prøver bare å få et moralsk overtak: «Jeg er den tilgivende pers-onen. Du er fortsatt den dumme idioten, som trenger tilgivelse.» 

Rohr tenker at vi alle vet noe om forskjellen, og når et utsagn faktisk kjennes som tilgivelse…

– Jesu budskap om tilgivelse må ha vært svært radikalt i hans egen tid, og er det fortsatt for oss i dag?

– Det er det virkelig. Det krever en bevisst-hetsendring. De siste årene har jeg sagt det slik: Så lenge du teller… en, to, tre, fire… er du ikke i nådens verden. «Jeg ga så mye, da fortjener jeg dette tilbake. Jeg var grei mot deg, så du må være grei mot meg.» Det er tellingens verden, mener Rohr. 

– Men la oss være ærlige, vi gjør det alle sammen. Jeg også. Men jeg erfarer at når jeg fritt kan gi slipp på det som såret eller krenket meg, det er når jeg ikke lenger teller. Og veldig ofte må jeg konkret be om den nåden. Jeg føler det ikke umiddelbart. Jeg må si: «Herre, hjelp meg å gi slipp på dette. I den store sammenheng betyr det ingenting. Du elsket meg ufortjent. La det nå strømme gjennom meg.»

Ikke-dualistisk

Richard Rohr løfter gjerne frem det han kaller ikke-dualistisk tenkning, og som han mener preget Jesu liv og forkynnelse.

– Hjertet i Jesu ikke-dualistiske tenkning finner vi i Bergprekenen. Derfor er den også minst sitert. De fleste kristne ville aldri være uenig i den, siden jo Jesus sa det som står der. Men den naturlige posisjon vi inntar, er å tenke dualistisk. Vi tenker i form av sammenlikning og konkurranse. 

Alt vi møter i øyeblikket har vi en tendens til å dele inn slik, mener Rohr.

– Det du allerede forstår og er enig i, kaller du sant. Mens det du ennå ikke forstår eller ikke er blitt kjent med, kaller du feil, falsk eller noe slikt. Så snart du har gjort oppdelingen, foretrekker du det ene framfor det andre. Det kalles dualistisk tenkning. 

Både-og

– Det var dette de tidlige ørkenfedrene og mystikerne i kirken innså, bemerker Rohr. Men i vestlig kristendom har en ikke-dualistisk tankegang aldri hatt gode kår, mener han. Det krever en ny bevissthet.

– Stor visdom er alltid paradoksal. Den ser tingene i form av både-og.  Derfor begynner jeg boken The Naked Now med å sitere fra 1. Mosebok: «Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.» Hva betyr det? Jeg tror det betyr at når du tror at dine tanker kan bestemme hvorvidt noe er fullstendig godt, eller fullstendig dårlig… det er den arrogante tanken som leder til mesteparten av ondskap. Nazistene var i stand til å anta at jødene var fullstendig dårlige mennesker, mens de selv var fullstendig gode. Hvilken stor løgn! 

Dualisme preger også et USA som tenker at «våre kriger er gode kriger», mener Rohr. 

– Det som bryter ned dualistisk tankegang er en erfaring av kjærlighet og barmhjertighet, sier han.

Nådens hav

– Jeg sier det ofte i Amerika at det motsatte av tro er ikke tvil. Det motsatte av tro er kontroll. Tvilen er måten du vokser i tro på. Men det du ser hos folk som ikke har tro, er at de er besatt av kontroll. De vil kontrollere alt og alle. De greier ikke å stole på at det er en større kilde som fører an i livet, slik at vi ikke trenger å kontrollere alt.

Rohr ser på Bergprekenen som et mesterverk, ikke bare med tanke på hva den sier, men hva den antar og forutsetter. 

– Når Jesus snakker om Guds rike, tenker jeg at det er dette store nådens hav. Får du tak i det, kan du lese hele Bergprekenen, og den gir mening. Men har du ikke falt ut i nådens hav, vil ikke de første linjene, «Salige er de som er fattige i ånden», gi særlig mening. I Amerika tror vi ikke på å være fattig i ånden, vi tror på rikdommen i styrke. Det stikk motsatte. Slik er det sikkert i Norge også. 

Ubegrenset

– Hva med Guds tilgivelse? 

– Uansett hva Gud gjør, er det uendelig. Så snart du setter noen grenser eller betingelser for Guds tilgivelse, er det ikke Guds tilgivelse lenger. Den må være ubegrenset, sier Rohr.

Han mener at mye forkynnelse om tilgivelse faller på steingrunn, fordi den handler om å fortjene tilgivelse, gjennom å være lydig og bekjenne sine synder. 

– Guds tilgivelse er allerede gitt. Den eneste som ligger på oss, er at vi anerkjenner tilgivelsen, overgir oss til den og tar den til oss, sier Rohr og legger til:

– Ethvert forsøk på å måle uendelighet er bortkastet tid. Fra Gud er gaven fullstendig, absolutt og grenseløs. Fra vår side blir gaven sakte mottatt.