– Menn trenger også å høre at det de gjør er bra nok

– Mannen trenger ikke gi avkall på styrken og maskuliniteten sin, bare gi plass for svakheten og den mykere siden, mener presten og forfatteren Jostein Ørum. 

Er Josef en tøffelhelt? Eller er han mannen som tar ansvar? Forfatter og prest Jostein Ørum tror dagens menn kan lære mye av Jesu far om det å være mann. 

Tekst og foto Birgit Nesten Lopacki


I takt med at likestillingen i Norge har økt, har mye skjedd med mannsrollen på relativt kort tid. Kanskje er den største forskjellen på hjemmebane. Det er noe presten og ­forfatteren Jostein Ørum er glad for.

Han forteller at da han i forkant av intervjuet hadde prøvd å google ordet «mannsrollen» på telefonen sin, rettet den det til «mammarollen». 

– Det er kanskje litt symptomatisk. Mennene har gått et langt skritt over i mammarollen, kommenterer han og presiserer samtidig at det er en observasjon, og ikke noe han synes er negativt.

– Det er jo en fantastisk mulighet! Det er ­lettere for meg å komme tettere på mine barn enn det var for min bestefar og oldefar. Jeg håper at vi som menn i vår tid klarer å ta det ­potensialet som ligger i likestillingen på hjemme­bane til å komme nærmere mennesker rundt oss, særlig de nærmeste.

Josef lytter til Guds drømmer og lar seg bevege av Gud.

Jostein Ørum

En ekte mann

Ørum tar frem tømmerhuggeren Hans Børlis dikt «Mann» som et godt eksempel på hvordan en mann bør være. Der står det noe om å bevare finheten «i livets grove strid» og å ha svakheten tett inntil egen styrke. Det er egenskaper presten setter høyt. De menn som greier å kombinere det spennet; som både er maskuline og tøffe samtidig som de ikke er redd for å være nær, de som våger å slippe ut sårene sine, vise dem frem og dele smerten, er menn Ørum ser opp til.

– Mannen trenger ikke gi avkall på styrken og maskuliniteten sin, bare gi plass for svakheten og den mykere siden, sier han. 

Mann 
 
Hvis du i livets grove strid 
ikke fortaper din finhet- 
 
hvis du tungt væpnet til kampen 
kan stå i gryet og tyde 
blomsters språk 
og fuglers tale- 
 
ja – hvis det nær din styrke 
skjelver vekhet 
lik linneaens varsomme klokke 
innved gropet, jordkrøkt fururot –
 
da først er du mann 
og menneske 
i menneskers land.

Hans Børli
(Gjengitt med tillatelse fra forlag og familie)

En mann som tydelig levde ut både sin tøffe og sin myke side, er Jesus. Han veltet bord i sinne og gråt åpenlyst foran menneske­mengden.

– Jesus er komplett i det å være mann og menneske. Han tar ledelsen og ansvaret, er tydelig og konfronterende, nådig og myk. Han bøyer seg ned til de svake og utstøtte, velsigner barna og er den som gir plass til kvinnene, sier forfatteren.

Jesus er ikke bare et naturlig forbilde for mange, men kanskje også et av de mest populære forbildene. Men Ørum henter også inspirasjon hos en annen som stod Jesus nær. For hvem modellerte for Jesus hva det vil si å være et anstendig menneske, en jødisk troende mann? 

– De fleste er preget av fedrene sine, påpeker forfatteren som i fjor ga ut boka Det kan bli fint likevel om Jesu far, Josef fra Nasaret.

Jostein Ørum mener spranget mellom den klassiske mannen og den moderne mannen er ganske stort.
Foto: Birgit Nesten Lopacki

Beveget av Gud

– Josef er en mann for vår tid.  Han lytter til Guds drømmer og lar seg bevege av Gud i denne familien hvor det ser ut som Maria er hoved­personen, sier Ørum.

Ved første øyekast virker kanskje Josef som en tøffelhelt. Men forfatteren ser en mann som var villig å tilpasse seg og endret sine mål i livet da det ble snudd opp-ned. Han som hadde bestemt seg for å forlate sin trolovede – hun som nesten var kona hans, valgte å bli og trofast støtte henne i det som lå foran. Hennes vei, ble hans vei. 

– Det er ikke alle som lar seg forandre. Vi vil gjerne forandre andre, men det er ikke så lett å endre oss selv. Josef lyttet og lot seg forandre av himmelen. 

Når man ser på det lille Bibelen forteller, endret Josef livskursen sin flere ganger. Først ved å dra til Betlehem og siden på flukt til Egypt. Til slutt dro de hjem igjen til Nasaret. 

– Det er noe med de myke tingene ved Josef som også er maskuline. Han er den som setter retning og er åpen for endringer. Vi trenger en som kan si «dine drømmer er mine drømmer, din vei er min vei også. Det var ikke det jeg så for meg før jeg møtte deg – men nå er det livet mitt og det går jeg inn i med hele meg.», mener forfatteren.

Faren for mannen er at han ikke får sagt noen ting. Det er dumt å bare bygge opp et indre trykk av alt man ikke får sagt.

Jostein Ørum

I spenn

Spranget mellom den klassiske mannen og den moderne mannen er ganske stort. Presten tror mange menn av den grunn kan kjenne på utilstrekkelighet. 

– Det er et disharmonisk spenn. Det er ikke gitt at det går an å oppfylle begge idealene, men det går an å prøve hele tiden.

Faktisk tror han det kan være sunt å stå i det spennet, selv om det er slitsomt. 

– Hvorfor skal det ikke være slitsomt? Hvis det er verdt å kjempe for, er det gjerne slitsomt. 

Presten tror ikke det er farlig å stå i det spennet. Akkurat som med trening, er det når man møter ubehaget at man utvikler seg. Men det er viktig å sette ord på det så ikke situasjonen blir uholdbar. 

– Faren for mannen er at han ikke får sagt noen ting. Det er dumt å bare bygge opp et indre trykk av alt man ikke får sagt. Har man noen folk å lufte hvordan det er å være mann med, tror jeg noen ting vil falle på plass av seg selv. Man må kanskje høre at «sånn har jeg det også». 

Bra nok

– Hvis jeg skal oppsummere mannen slik jeg kjenner ham, er det en frustrerende lang vei ned til de dypere, viktige lagene i samtaleemnene, sier den tidligere sognepresten som nå er prest i Storsalen menighet i Oslo.

– Er det vanskelig å være ærlig på det man føler?

– Jeg tror det vanskeligste er nederlaget overfor meg selv hvis ting ikke er greit. Nå snakker jeg bare for min egen del. Terskelen er ikke frykten for hva den andre skal tenke om meg nå, men hva jeg tenker om meg. Jeg er hovedhindringen. Samtidig er nok ikke den gjennomsnittlige mannen veldig god til å ta imot den skatten og tilliten det er hvis en annen mann åpner opp og forteller.  

– Kan vi kvinner gjøre noe?

– Ja. Menn trenger også å høre at det de gjør er bra nok. Det er noe veldig forsonende i det å bli forstått. Det er ofte ikke mer som skal til for et menneske, å få aksept for at livet ikke er så enkelt.


Denne saken stod på trykk i nummer 8/2019. Agenda 3:16 fyller 20 år i januar, og vi vil i tiden fremover publisere saker som har skapt mye engasjement blant leserne.