Et mysterium at Gud ble menneske
Agenda 3:16 hadde i 2003 en artikkelserie kalt «Når troen trues». I julenummeret ble Olav Myklebust, som var førsteamanuensis ved Diakonhjemmets Høgskolesenter, intervjuet om inkarnasjonen – at Gud ble menneske.
Tekst Espen Utaker
Hvorfor måtte Gud bli menneske, og hvorfor lot han seg føde i en stall eller i en grotte i Betlehem? Spørsmålet har opptatt de kristne siden oldkirken, og mysteriet om at Gud ble helt menneske samtidig som han var helt Gud, har vært kimen til mange store konflikter opp gjennom kirkehistorien. Likevel er det læren om at Gud ble menneske som forener alle kristne verden over.
– Inkarnasjonen, at Gud ble menneske, er et hovedpunkt i de kristne bekjennelsene og er veldig tydelig uttalt i oldkirkens bekjennelser. Den er et felleskristelig dogme som samler alle kristne, samtidig som den er et mysterium.
– Men at Gud skulle bli menneske er vel en ganske fjern tanke for mange i dag?
– Ja, det er ikke det vi går rundt og tenker på til daglig. Nettopp derfor trenger vi julen som kan minne oss på det utrolige som skjedde. Spørsmålet er hva slags gudsbilde vi har om hvem Gud er. Ingenting er umulig for Gud, heller ikke å la seg føde inn blant mennesker, sier Olav Myklebust.
Gud bryr seg
– Hvorfor måtte Gud bli menneske?
– Her kommer vår tanke til kort, men gjennom hele historien viser Gud at han bryr seg om menneskeslekten han har skapt. I Det gamle testamentet kan vi lese at Gud vil bo blant folket. Den røde tråden gjennom hele Bibelen er at Gud vil være hos dem som er «nedbøyd og knust i ånden», slik det står i Jesajaboken. Han vil være blant dem som har mistet alle livsmuligheter. I første fase av Israels historie bor han som en usynlig skikkelse i et telt. Her begynner vi å ane konturene av en Gud som vil redde menneskene. Når Gud sier at han vil komme å bo blant menneskene, er det i sin ytterste konsekvens et løfte om at han selv vil komme som et menneske. Hva skulle han egentlig ellers ha kommet som?
– Gud har et kjærlighetsforhold til menneskene som gjør at det ikke er en fremmed tanke for ham å bo blant oss, sier Myklebust.
Likevel er det for mange et uoverstigelig tankemessig hinder at Gud gir avkall på sin allmakt for å bli menneske?
– Vi kan filosofere mye rundt hvorfor Gud valgte å bli menneske, men de eneste riktige svarene må vi gå til Bibelen for å hente. Og da er det særlig den lille Bibel i Johannes 3,16 og 17 som forklarer hvorfor Gud lar seg føde inn i en verden. Der står det at Gud elsker verden så høyt at han ga sin eneste sønn, ikke for å dømme verden, men for at verden skal bli frelst ved ham. Johannesevangeliet legger veldig stor vekt på at Ordet ble kjød, at Gud ble menneske, sier Myklebust.
Må synd sones?
– Jesus kom for å sone vår synd. Men hvorfor må vår synd sones? Gud i sin allmakt kan vel bare si at vi er tilgitt?
– Det er et premiss i rettshistorien at synd må sones. Derfor kan ikke Gud bare si: «Det er greit, syndene deres er tilgitt.» Heller ikke menneskene synden er begått mot, ville synes det holdbart. De som har sittet i Auschwitz ville neppe hatt tillit til en Gud som sier til Hitler at alt er tilgitt, uten at det har skjedd et oppgjør og en forsoning. For at rettferdighet skal skje, må det et oppgjør til. På mange måter er det lite populært å snakke om forsoning i dag. Mange snakker bare om å tilgi. Men urettferdighet må gjøres opp. Menneskets urett mot andre mennesker må ikke undervurderes. Tilgivelse er ikke nok, for da kan ugjerningene fortsette. Det må også til en forsoning, en rettssak og et oppgjør hvor Gud er ofrenes advokat. Noen må dømmes og ta på seg skylden. Den skylden vi burde dømmes for, tok Jesus på seg for at vi skulle gå fri.
– Hvorfor valgte Gud å la seg føde som et menneske blant jødene? Kunne ikke Jesus bli født i en stall i for eksempel Østerdalen?
– Jødene hadde en utrolig historie med Gud bak seg, og det står at han utvalgte det minste av folkene. Ikke i antall mennesker, men det folket som har lidd mest gjennom historien. Jesus kom for å bringe frelse til Israels folk og for å oppfylle Guds løfter til dette folket.
Julens budskap
– Hva ønsker du å høre prestene si i sin julepreken om inkarnasjonen?
– Budskapet må være noe mer enn å vise fram en dukke i en krybbe. Vi må få fram hvor høyt Gud elsker hvert enkelt menneske. Mennesket tenker ofte smått om Gud, men det faktum at Jesus ble født, viser at Gud tenker stort om mennesket. At Gud selv lot seg føde som et menneske sier noe om den unike verdien mennesket har. Jesus er Guds Sønn, men vi som tar imot ham, blir også Guds barn på grunn av Jesus. Derfor er julen en gledens høytid. Men vi bør se første og andre juledag i sammenheng. Første juledag forkynner vi Guds komme til menneskene, mens andre juledag er Stefanusdagen, martyrenes dag, som vi markerer fordi vi helle ikke skal glemme lidelsen i verden og korset som Jesus og hans disipler må bære.
– Hvilket bilde finner vi av Jesus i de andre religionene?
– At Jesus var et menneske og et svært uvanlig menneske er de fleste religioner enig i. Men at Gud selv stiger ned til jorden for å lide og dø, og for å redde menneskeslekten, er en ganske utenkelig tanke i andre religioner. Gud går inn i lidelsen og blir prøvet i alt, forfølgelse, spott og undertrykkelse, og seirer over døden som den levende Gud. Dette er et budskap som er totalt fremmed for andre religioner, hvor Gud ses på som en suveren opphøyd og tilbaketrukket skikkelse.
– Men Jesus kom ikke bare for å frelse oss, han kom også for å tjene oss. Dermed så gav han også et etisk forbilde til etterfølgelse for oss mennesker, sier Olav Myklebust.
