Tid for sang og oppstandelse
Påsken er i likhet med julen en tid da vi synger noen helt bestemte salmer i kirker og forsamlinger. – Særlig de som handler om oppstandelsen, er mye brukt, sier Vidar Kristensen, og nevner fire klassikere.
Tekst: Per Arne Gjerdi Publisert 16.03.2021
Vidar Kristensen var prosjektleder for arbeidet med Norsk salmebok 2013. For et par år siden skrev han Stevnemøte med salmeboka, der han gir oss korte, men innholdsrike innledninger til alle de 899 salmene.
Leter vi spesielt etter påsken i salmeboka, finner vi i alt 83 salmer plassert i perioden fra pasjonstiden til og med påsketiden. Samtidig følger påskens budskap kirken gjennom hele året, ved at også mange andre salmer handler om Jesu død og oppstandelse.
Gjengangerne
– Hvilke er gjengangerne blant kirkens påskesalmer?
– Det er jo særlig de som handler om oppstandelsen, som er mye brukt. Jeg kan nevne fire, som brukes i nær sagt alle kirkesamfunn, og som står både i Sangboken og i den katolske salmeboka Lov Herren. Det er «Jesus lever, graven brast», «Påskemorgen slukker sorgen», «Deg være ære» og «Å, salige stund uten like».
De fire salmene står som nummer 194, 196, 197 og 199 i Norsk salmebok 2013, og er alle merket med symbolet som viser at de står på den felleskirkelige salmelisten fra 2008.
– Hva er en god påskesalme?
– Svaret på det er ikke så annerledes enn for alle andre salmer, og må bli veldig subjektivt. Vi opplever det forskjellig, sier Kristensen.
– Salmen bør ha en holdbar teologi. Det må være et krav. Men skal salmen bli god, må også melodien understøtte teksten. De fleste salmene har hatt mange år på seg til å bli etablert. Samtidig er det mye nytt i den nye salmeboka, som kirken og alle som synger må våge å teste ut. Så vil tiden vise om også de nye salmene vil få et langt eller kort liv.
Les hele saken i Agenda 3:16 papirutgave nr.2/2021. Er du ikke abonnent kan du bestille bladet her
