Den ufortalte historien om oss selv

Mens noen har et rikt drømmeliv og kan fortelle i detaljer, sier andre at de sjelden husker å ha drømt. Hva er egentlig drøm?

Drømmene våre er en ressurs. De gir oss en mulighet til å oppdage den ufortalte historien om oss selv, mener psykiater Kari Rød.

Tekst Per Arne Gjerdi – Denne saken stod på trykk i Agenda 3:16 nr 5/2020

Vi drømmer om natten. Alle gjør det. Mer eller mindre. Mens noen har et rikt drømmeliv og kan fortelle i detaljer, sier andre at de sjelden husker å ha drømt. Hva er egentlig drøm?

– Det er en historie fra vårt ubevisste, svarer Kari Rød, psykiater og kunstterapeut, med fordypning i drømmearbeid. Hun har lang erfaring med drømmearbeid i smågrupper, og har de siste årene blant annet ledet temaretreater på Lia gård med overskriften «Nattens drømmer – våre skjulte ressurser».

– Det ubevisste hører til et skjult rom i oss. Hvis du får et spørsmål om hvem du er, vil ditt bevisste hente fram en historie om hvem du er, så godt som du kjenner deg selv. Men i det ubevisste ligger det kanskje en historie som du ikke har oppdaget. Drømmer gir oss en mulighet til å oppdage den «ufortalte» historien om oss selv. Det gjør drømmer til en ressurs.  

Kari Rød, psykiater og kunstterapeut tilknyttet Oslo Universitetssykehus. Foto: Per Arne Gjerdi

Freud og Jung
I forståelsen av drømmer og det ubevisste, ble Sigmund Freud, den østerrikske psykoanalytikeren, og Carl Gustav Jung, sveitsisk psykiater, viktige referanser i forrige århundre.

– Freud og Jung representerer to store retninger når det gjelder drømmefortolkning. Freud ble opptatt av driftene, tabuene og konflikten som lå i drømmen, med andre ord det som hører individet til. Jung fattet interessere for hvordan drømmen også berøres av arketypiske lag, noe utenfor individet selv. «Det kollektive ubevisste» kalte han det. En nedarvet viten vi har i oss som ressurs, sier Kari Rød.

– Men lenge før moderne psykologi var jo urbefolkninger, fra babylonere til amerikanske urfolk, opptatt av drømmer som en kilde til å orientere seg i livet. 

Jesu fødsel
– Da er vi jo også i de bibelske fortellingene, sier hun.

– Drømmer er for eksempel viktige omkring Jesu fødsel. Josefs fintfølelse for å lytte til hva Gud sier gjennom drømmer, gjør at han sammen med Maria og Jesusbarnet greier å flykte fra Herodes. De tre vise menn er også lydhøre for hva som blir fortalt dem i en drøm. Det gjør hele den historien så åpnende for meg. De kommer fra en annen religiøs tradisjon, men lytter til drømmer, og styrer utenom Herodes som vil ha opplysninger om Jesus. Drømmer er på en måte veivisere. 

Drømmearbeid vekker nysgjerrighet på eget liv.

Kari Rød

Holdningen til drømmer 
– Er det slik at noen har et rikt drømmeliv, mens andre nesten aldri drømmer? Eller handler det om evnen til å huske?

– Erfaringene fra drømmearbeid er at når du på en eller annen måte er orientert mot temaet drømmer, kommer det også flere drømmer opp til overflaten. Det kan også handle om en holdning. Hvis drømmer blir viktige for deg, og du har en notatblokk på nattbordet, vil det ikke forundre meg om den som sier at «jeg har aldri noen drømmer» etter hvert faktisk begynner å drømme. Det viktige når du våkner om morgenen, er å gi deg selv et par våkne minutter til å få tak i de siste fragmentene av en potensielt pågående drøm før du står opp og haster inn i dagen. Da kan også resten av drømmen dukke opp i erindringen.  

Symbolfortolkninger
– Symboliserer ting i drømmen, for eksempel at du rir på hest eller er i båt på havet, helt bestemte ting, for alle?

– Det kan være nyttig å lete opp symbolfortolkninger, for å se om det kan ha relevans for en selv. Legender, eventyr og myter har blitt fortalt gjennom generasjoner og på tvers av kulturer og nærmest blitt genetiske spor, eller urbilder i vår historie. Det kan være verdt å lete der. Men personlig forstår jeg ikke drømmer så kategorisk. Det drømmearbeidet jeg har vært interessert i, handler mye mer om å ta utgangspunkt i drømmeren selv, forteller psykiateren. 

– Drømmearbeid skal ikke være en fortolking du får servert og definert som din historie. Det er mer en prosess som du gjør sammen med andre, for eksempel i en drømmegruppe, som er det jeg har erfaring med. 

Dypt personlig
– Drømmer er personlig. Jo dypere du jobber med drømmer, desto mer respekt vil du få for innholdet i drømmen. Det er ikke noe du deler med hvem som helst, fordi det er en dypt personlig historie. Taushetsplikten er en selvfølge i drømmearbeid, understreker Kari Rød.

På temaretreatene hun har ledet på Lia gård blir det arbeidet med den enkeltes drøm i smågrupper. Det skjer etter en metode utviklet av Montague Ullman, amerikansk psykiater og psykoanalytiker, som viet de siste tretti årene av sitt liv til drømmearbeid. 

– Vi samles på Lia i grupper på cirka fem-seks personer, der det innledende spørsmålet
er om noen har en drøm de vil dele med gruppa. Når så en forteller drømmen sin, skriver de
andre gruppedeltakerne den ned ord for ord, slik at den blir tatt imot som en historiefortelling. Deretter er det lov å stille oppklarende spørsmål knyttet til selve fortellingen. Det jobbes med den ene drømmen i minimum en hel time. 

Andres refleksjoner
– Ja, hvordan jobbes det?

– Etter at drømmen er fortalt, kan et oppklarende spørsmål være: «Du kjører en bil. Kjenner du den?» Og så er svaret at jo, det er bestefars bil. «Landskapet du kjører i, virker det kjent?» «Er det natt eller dag?» Det kan være ting drømmeren vet, men ikke fortalte, fordi det virket uvesentlig i gjenfortellingen. Når så gruppa har fått den informasjonen de ønsker, er neste steg å la de andre få arbeide med drømmen som om den var deres. Da får drømmeren trekke seg tilbake, og bare lytte til de andres refleksjoner. Spørsmålet for dem blir da: Hvis dette var min drøm, hva slags følelser vekker den i meg? Hvordan treffer historien meg? Hvilke assosiasjoner har jeg til de symbolene som finnes i drømmen? Når så assosiasjonene og tankene til de andre er over, gis drømmen tilbake til drømmeren, som så uavbrutt får dele sine refleksjoner – og reaksjoner.

Vekker nysgjerrighet
– Når så dette er avsluttet, får drømmeren spørsmål om han eller hun vil gå videre og dypere inn i det. Og det er først da det gis rom for spørsmål om drømmerens aktuelle livssituasjon og hendelser som har opptatt drømmeren i tiden forut for drømmen. I avsluttende fase av drømmegruppen, gjøres en «orkestrering». Da forsøker gruppa å sammenfatte drømmen og drømmerens aktuelle livssituasjon, og kommer med forslag til fortolkning av drømmen. Drømmeren selv vurderer verdien av forslagene, da drømmen er drømmerens, og bare drømmeren kan vite hva som er sant for ham eller henne.  

Samtalen skaper masse liv – i gruppa, og i personen som har drømt, erfarer Kari Rød.

– Drømmearbeid vekker nysgjerrighet på eget liv. Det åpner seg en undring, der du tenker at det er jammen mye som foregår i mitt indre som det er verdt å stoppe opp ved, og som utvider horisonten.

Drømmer kan, like mye som de kaster lys over aggresjon, avsky og andre komplekse følelser, bygge opp glede og frihetsfølelse.

Kari Rød

Marerittet
– Hva er marerittet, til forskjell fra annen drøm?

– Marerittet vekker angsten, og adskiller seg slik fra andre drømmer. Du våkner gjerne av drømmen, og er redd. Derfor har mareritt et veldig negativt fortegn for de fleste. Mareritt er noe du ikke vil gå inn i, noe du helst vil glemme, konstaterer Kari Rød.

Hun mener samtidig at den vonde drømmen også har en annen side:

– Marerittet har en sterk ladning fordi det berører noe potent. Og jeg tror marerittet, like mye som alle andre drømmer, har til hensikt å bevege personen mot noe forløsende. Erfaringsmessig er det slik at hvis det er et tema i marerittet som drømmeren ikke tar tak i, så vil temaet gjenta seg inntil du tar tak i det.  

– Marerittet kan med andre ord også være en ressurs?

– Ja, absolutt. Og det kan kaste lys over noe som er angstfylt i livet ditt. Da er det gjerne et uforløst område som berører noe dypt.

Skriv det ned!
– Du snakker om gruppearbeid rundt drømmer. Men kan vi også på egen hånd jobbe med drømmene våre, slik at de blir en ressurs?

– Ja, først handler det om å bli oppmerksom på drømmer, åpne opp for, få en nysgjerrighet
på drømmer, og tenke at de kan ha noe å gi meg. Startpunktet er å ha en nysgjerrighet. Og da kan bare et bilde være nok. Det kan være et symbol som blir hengende igjen. For eksempel en nøkkel. Det å gi oppmerksomhet til noe som virker lite, og som ikke er en hel historie, er en viktig start, sier Kari Rød.

– Skriv det ned når du våkner, oppfordrer hun.

– Skriv ned følelser og kanskje noen umiddelbare assosiasjoner knyttet til det du har drømt. Prøv i første omgang å få med så mange detaljer du greier å huske. Hvordan så nøkkelen ut? Hvis du er ekstra nysgjerrig, kan du google litt og se hva symboler betyr. Og har du kommet så langt, har du allerede satt i gang en prosess.

Drømmer styrker oss
– Vil du si at alt vi drømmer, forteller noe om oss, og kan bety noe for oss?

– Ja, jeg vil si det. Ofte kan en tenke at en drøm er kjedelig og ubetydelig, og slett ikke fantasifull. Men når du begynner å jobbe med den, tar den fra hverandre og ser nærmere på bitene og strukturen, kan det ligge noe oppklarende i den, sier Kari Rød, og poengterer: 

– Drømmer kan, like mye som de kaster lys over aggresjon, avsky og andre komplekse følelser, bygge opp glede og frihetsfølelse. Slik tror jeg drømmene våre både kan utfordre, advare og styrke oss, men alltid overraske oss over ressursene vi har i oss, og at vi skal tillate oss å kjenne glede over det.