Afrikafortelleren

Som NRK-korrespondent i Afrika bestemte Tomm Kristiansen seg tidlig for å fortelle de gode historiene. For å gi et sannere bilde enn bare konflikter, krig, sult og sammenbrudd.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi Publisert 10.12.2021

En formiddag tidlig på 1990-tallet har Tomm ­Kristiansen rigget seg til i livlige First Street i Harare for å gjøre gateintervjuer. Han er NRKs Afrika-­korrespondent, stasjonert i Zimbabwes hovedstad. Han stanser både unge og eldre, og spør: «Har du noen gang sultet?» Folk svarer nei, og rister forskrekket på hodet av nordmannens spørsmål. Senere spør han: «Hva er bra med Afrika?» Og får mer umiddelbare svar, som naturen, klimaet, fellesskapet, dyra.   

En dame i førtiåra lurer på hvor journalisten kommer fra. «Norway», svarer han. «Nowhere? Du kan da ikke komme fra nowhere?» undres hun. «Norway, øverst i Europa», forklarer han. Europa? Nei, der kunne hun ikke ha bodd: «Dere har jo en fryktelig stammekrig oppi der, i Bosnia. Og så er det kaldt, og mange rasister. De brenner jo husene til svarte i Tyskland! Jeg har sett det på TV. Og arbeidsløshet. Nei, Afrika er bedre.» 

Han forteller at Norge ligger lenger nord. Det får henne til å tenke på Nord-Irland: «Det er jo krig overalt, der oppe.»

Vårt bilde av Afrika
Kristiansen skildrer dette møtet i sin bok Mor Afrika fra 1994. Han skulle gjerne ha vist den afrikanske kvinnen bilder av Briksdalsbreen, 17. mai og Gro Harlem Brundtland som fisker torsk. Problemet er bare at den afrikanske kvinnen tror like fast på sitt TV-bilde av Europa som vi tror på vårt bilde av Afrika.  

– Her kommer jeg fra Europa, og kjenner Europa. Hun tror også hun kjenner Europa, men det eneste Europa hun har sett, er det hun har sett på TV. Da slår det meg at det er helt parallelt: Det jeg vet om Afrika, er det jeg har sett på TV, og det er bare elendighet. Hun oppfattet altså de etniske sammenstøtene i Europa som stammekriger, og at det var overalt, fra Nord-Irland til Balkan. Det var en øyeåpner for meg, minnes journalisten og forfatteren om lag 30 år senere. 

Les hele portrettet i Agenda 3:16 nummer 8/2021. Bli abonnent her