Dikter om livets sårbarhet
Enten han skriver dikt, romaner eller barnebøker, er Oskar Stein Bjørlykke tydelig på hva som har vært utgangspunktet gjennom et langt forfatterskap: Det sårbare mennesket. I barndomsårene opplevde han både krig og alvorlig sykdom. Det satte sine spor.
Tekst og foto Per Arne Gjerdi
I sin roman Vår tid starter Oskar Stein Bjørlykke i 1939, året han ble født. Han skildrer barndom og hverdag i krig og etterkrigstid. Noen selvbiografi er det ikke, og persongalleriet har ikke navn fra Bjørlykkes familie. Forfatteren var selv bare fire måneder gammel da tyske tropper angrep Norge i april 1940. Men barndomsminnene hans fra Fitjar på Stord under Andre verdenskrig og årene som fulgte, har satt sine spor.
– Det var en tid med krig og fred. Ikke bare opplevde jeg krigstida som småbarn, men etterkrigstida var full av referanser til krigen.
– Hva husker du fra krigen?
– Jeg husker særlig lyd og bilder. Lyden av propellfly i formasjon satte seg i meg som en angst. En forferdelig lyd.
Bombefly
Han minnes ikke minst lyden av de britiske bombeflyene som en oktoberdag i 1944 angrep tyskernes ubåtbunker i Bergen.
– De kom inn lenger sør. Spesielt én gang var det svermer av fly rett over oss.
Synet av soldater med hjelmer var heller ikke uvanlig i hjemtraktene. Tyskerne hadde nemlig et kystfort ikke langt unna.
– Jeg er i bøkene mine nær knyttet til min egen historie og mine egne opplevelser. Og jeg tror alle kunstnere og forfattere kommuniserer med seg selv på et eller annet vis. Jeg øser av min historie i Vår tid, men stoffet og storyen er annerledes. Også personene. Men det er mitt univers, kan du si.
>> LES VIDERE I E-MAGASINET
