Kalt til å være midt i byen

I snart hundre år har Salem holdt til på samme sted i Trondheim. Akkurat nå er virksomheten spredt ­omkring. Men snart vender menigheten tilbake i splitter nye ­lokaler. – Noe av kallet og visjonen vår er å være sentralt beliggende i byen, sier pastor Jann Even Andresen.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi

Salem menighet holder for tiden til litt her og der. Det tradisjonsrike forsamlingshuset i Prinsens gate 22B er under ombygging, og i et års tid har menighetens mange virksomheter fått tak over hodet andre steder i eller utenfor Trondheim sentrum.

Agenda 3:16 møter pastor Jann Even Andresen i midlertidige kontorlokaler, et steinkast fra Nidelva og Gamle Bybro.  

 – Vi har en lang historie i Trondheim. Vi har vært her siden 1865, sentralt beliggende i byen, forteller han. 

– Det startet som en lokal indremisjonsforsamling, slik hele vår bevegelse startet, rundt om i landet, før det ble knyttet sammen i Indremisjonsselskapet, og nå Normisjon.

Et hjerte for byen

– Da de etablerte seg den gangen hadde de ikke noe bygg. Men de hadde et hjerte for byen, spesielt på det diakonale området. En kar her i byen var andre generasjons haugianer, ingeniør, gründer og daglig leder for et stort mekanisk verksted. Utafor vinduene sine så han mye elendighet og nød. Han fikk ominnredet verkstedet sitt, og etter hvert ble det også bygd et bedehus på den tomta. Stedet ble på folkemunne kalt Helvetesveita, på grunn av all nøden. I dag heter det Sommerveita, og er der NMS har sitt hovedsete og bedehus, forteller Andresen, som kan sin forsamlingshistorie.

Salem ble bygget i 1926, og har sin egen lokale og innholdsrike historie, fra «de harde 30-åra» og fram til i dag. 

– Selv om det har vært noe rehabiliteringer opp igjennom, senest i 1980, er bygget veldig slitt. Det var et stort behov for å gjøre noe nå, og det skjer egentlig på overtid.

Tettere på folk

Nybygget til Salem menighet skal også gi rom for Normisjons bibelskole Gå Ut Senteret, Trondheim samtalesenter, Normisjon region Trøndelag, Acta og 22B Kontaktsenter.

– Så vi bygger større enn det menigheten strengt tatt har behov for, kommenterer pastoren.

– Den gamle tregården ut mot Prinsens gate beholdes, men vi flytter inngangspartiet til Repslagerveita, rett overfor inngangen til Byscenen. Et sted med masse konserter, og der det går mye folk forbi hver dag. Så vi kommer tettere på byen. Og folk kommer tettere på oss. 

– Noen ord om økonomien i dette?

– Vi har samlet inn en betydelig andel egenkapital som gjør at vi kan reise dette bygget. I tillegg har vi fått rentefritt lån de første årene, blant annet gjennom Normisjon sentralt. Og vi har fått en god avtale med vår bankforbindelse, sier Andresen. 

– Mye har handlet om å samle inn penger. Og mange har gitt betydelige beløp. Kostnadsrammen, når også usikkerhetsmomentene er tatt med, er på 80 mill. Da rehabiliterer vi en gammel tregård fra 1700-tallet, vi rehabiliterer menighetens hovedsal med kjeller. Og så bygger vi ny kafé, og klasserom og grupperom til Gå Ut Senteret.

Andresen legger ikke skjul på at det billigste ville vært å flytte ut av sentrum, og solgt den gamle eiendommen. 

– Men noe av kallet og visjonen vår er å være sentralt beliggende i Trondheim. Vi tror fortsatt det er viktig at noen løfter fanen midt i byen. I særdeleshet handler det om studentarbeidet, sier han.

Et knutepunkt 

– Hva og hvem er menigheten som nå bygger nytt?

– I bunnen ligger en generasjonsmenighet, fra null år til de grå hår. Og fordi Trondheim er en studentby har vi også en stor studentmenighet som er del av det store fellesskapet her, poengterer Andresen. 

– Alle bussene går innen Prinsen-krysset, som ligger hundre meter unna. Sånn sett er det et knutepunkt i byen. Vi driver også et sosialt og diakonalt arbeid, og har et tett samarbeid med kommunen. En derfra mente forresten at ­beliggenheten vår er som manna fra himmelen.

Å være menighet

– Overgangen fra å være en stor indremisjons- og etter hvert normisjonsforsamling, til det å bli menighet, hva kan du si om det?

– Vi ser endringene veldig godt. Etter at vi ble menighet, har vi tiltrukket oss veldig mange som ikke har bakgrunn i vår bevegelse, men som har tilknytning til helt andre steder. Fordi vi er et menighetsfellesskap, er det attraktivt for dem å komme til oss. Alle menigheter har jo sin kultur og sitt særpreg, bemerker Andresen.

– Vi ønsker å være en del av det store mangfoldet i byen. Vi ser at alt arbeidet vi har satt i gang har bakgrunn i at vi er menighet. Kontaktsenteret 22B var nok ikke blitt det det er i dag, hvis vi ikke hadde vært menig­het. Vi ser det også på samtalesenteret, som har mange samtaler i løpet av et år. Gå Ut Senteret hadde neppe blitt en del av oss, hadde det ikke vært for at vi er menighet. Så det å være menighet er på mange måter navet i alt vi gjør og får lov til å bygge ut ifra. 

Andresen understreker betydningen av at bibelskolen ble en del av Salem-fellesskapet.

– Gå Ut Senterets studenter er ikke bare tilhørere, men går aktivt inn i vårt barne- og ungdomsarbeid, og i studentgudstjenestene. En del av dem blir også værende i Trondheim etter studiet, og tar fortsatt del i menighetens liv og arbeid. Det har vært berikende for oss. 

Vi samler langt flere ­gjennom en uke enn vi har ­medlemmer. I mange menig­heter kan det være motsatt.

Jann Even Andresen, pastor

Rette blikket ut

– Hvor mange medlemmer har dere i dag?

– Rundt 400. 

– Har det økt det siste årene?

– Ja, men det som er mer ­betydningsfullt for oss er at vi når ­lengre ut enn tidligere. Vi samler langt flere gjennom en uke enn vi har medlemmer. I mange menigheter kan det være motsatt. Noe av det skumle med en menighet er at vi fort blir veldig innadvendt. Vi må rette blikket ut, og se hva vi kan gjøre for byen. 

– Dere er nå en av et økende antall Normisjonskirker i landet. Hva tenker du om organisasjonstilhørigheten?

– Som menighet i Normisjon er vi del av et stort mangfold. Det kan selvsagt også by på noen ­utfordringer. At du for eksempel ikke identifiserer deg med alt. Men vi er glade vi er en del av ­Normisjonsfamilien, og henter stadig inspirasjon fra andre menigheter. Det foregår mye fint rundt omkring. 

I kontakt med nye 

Før året er omme skal Salem menig­het være tilbake i Prinsens gate, i splitter nye lokaler. Men inntil videre er virksomheten altså spredt rundt omkring. Studentgudstjenestene er fortsatt i ­sentrum. Da leies pinse­menigheten ­Betel. Ungdomsarbeidet har gudstjeneste annenhver søndag i Misjonskirken, også den i sentrum. Søndagsgudstjenesten kl 11 foregår på KVT, skolen på Tiller, cirka en mil utenfor byen.

– En av utfordringene med å være spredt slik er at de ulike ­fellesskapene ikke møtes så ofte. Men det har også vært en rikdom i det, ved at vi har kommet i ­kontakt med nye folk, sier Jann Even ­Andresen. 

---

---