;

– Naturen er døgnåpen og gratis

Sigmund Hågvar har som biolog en enkel forklaring på hvorfor vi trives i naturen: Vi kommer fra naturen. Og vi er i slekt med alt annet liv på kloden.

Vi mangler ikke kunnskap om klimakrise og naturtap. Men kalde fakta er ikke nok, mener Sigmund Hågvar. – Vi må snakke vel så mye til hjertet som til hodet, sier han.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi – publisert i Agenda 3:16 nr. 6/2022

Den hadde et usikkert spørsmåltegn i tittelen, boken vi intervjuet ham om i 2008. Norsk natur – farvel? var en «bekymringsmelding med håp». Sigmund Hågvar, biolog og professor i natur- og miljøvern, hadde sammen med statsviter Bredo Berntsen samlet dokumentasjon om hvordan norsk natur spises opp bit for bit, og ville rope et varsku. 

I dag erkjenner Hågvar at kalde fakta ikke er nok. Hans nyeste bok Naturglede, økosorg og fremtidshåp er i så måte annerledes, full av dikt og naturskildringer, ledsaget av naturfotograf Jørn Bøhmer Olsens bilder. 

 – Vi har i flere tiår hatt nok kunnskap til å gå inn for å redde natur, men uten særlig effekt. Jeg tror i stedet at opplevelsesverdier kan ha vel så stor makt, og at vi må snakke vel så mye til hjertet som til hodet. Her kan lyrikken ha en funksjon, mener Hågvar.

Dikt har han skrevet siden han var tenåring. Så tekstene i denne boka er blitt til i løpet av mer enn femti år.  

Brutal veibygging
Vi møter naturentusiasten mens det fortsatt er sommer, samme sted som for fjorten år siden. Nedre del av Ljanselva i Oslo er omgitt av edelløvskog, med stort biologisk mangfold og et rikt fugleliv. Hågvar bor selv en halvtimes spasertur unna.

– Norge har en flott og variert natur, men den gnages på overalt i landet, fra alle kanter, konstaterer han.

– I våre dager er det veldig tydelig hvordan hyttebyggingen bygger ned og fratar kommunene sin egen naturarv. Den fratar også hyttefolket muligheten til opplevelser i sitt nærmiljø, slik at man må sette seg i bilen på ny. Samtidig foregår en brutal og unødvendig veibygging, der man legger linjalen på kartet. Selskapet Nye Veier har jo fått frihet til å legge veier så å si hvor som helst. Det går ut over dyrket mark, og folk mister nærmiljøet sitt.

LES HELE SAKEN I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!