;

En keramiker om nåde

Da Åsne Valland Nordli ble alvorlig syk, gikk det opp for henne hva nåde er. 

Tekst Brita Skogly Kraglund Foto Kristianne Marøy – publisert i Agenda 3:16 nr. 8/2022

– Jeg kan ikke forklare det, men det er en fred som overgår all forstand, forteller keramikeren mens hun sitter godt plassert i sofaen hjemme i stua på Ottestad rett utenfor Hamar sentrum, og snakker om nåde. 

Her bor hun med mann, barn og den lille hvite, myke hunden. I kjelleren har Åsne verkstedet sitt, men der står dreiebenken i ro. Kreftene strekker foreløpig ikke til dette arbeidet etter en stor opera­sjon i september. 

– Men jeg greier å lage små figurer, engler og julekrybber, sier 47-åringen.

Som barn ville Åsne Valland Nordi bli same,
glassblåser eller keramiker. Valget falt på
keramikk, men hun har også vært utøvende musiker.

Noen av dem står til tørk på det store kjøkkenbordet. Nå gleder hun seg til å feire jul med familien, kirkegang, røykt pinnekjøtt og hjemmelaget karamellpudding. 

Troen

Livsfortellingen hennes har mange fasetter. Fra lykkelig barndom som minstejente med tre eldre søstre i Hardanger, til familieliv med mann og fem barn på 24, 21, 19, 15 og 11. Den handler også om hennes sangkarriere, og et liv i tjeneste for Ungdom i Oppdrag (UiO), med blant annet fem år i Romania.

– Når kom troen inn i livet ditt?

– Jeg har vokst opp i en kristen heim, sier hun med tydelige spor av vakker hardangerdialekt.

– Allikevel ble jeg ikke utsatt for mye forkynnelse. Vi gikk i kirken søndag. Ikke akkurat barnevennlig, men jeg satt i kirkebenken med bok og rosiner. Det mest interessante var kirkeorgelet. Og jeg likte å synge salmer. Siden ble barnekor og ungdomskor viktige arenaer. Av bygdas 2500 innbyggere var 120 medlemmer i ungdomskoret.

LES HELE SAKEN I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!


Les flere portretter