– Noen må være der for de som trenger det
I 1882 emigrerte 34 familier fra Sunnmøre til Sør-Afrika. Der grunnla de Norwegian Settlers Church – en menighet som i løpet av de siste 27 årene har vokst fra 60 til 1500 medlemmer. Pastor Trevor Downham er ikke i tvil om årsaken: De tar kirken ut til folket og møter nøden i nabolaget.
Tekst og foto Kristin Wennemo Malmin / publisert i nummer 1, 2023
På en høyde i en by halvannen times kjøretur sør for Durban i Sør-Afrika, ligger Norwegian Settlers Church. 140 år siden utvandrere fra Norge bygde et kapell på tomta til sin lille lutherske menighet, er det nå et nytt kirkebygg der med plass til 2000 mennesker.
Står du inne i kirken og kikker ut av vinduene mot øst, kan du se fine hus og strender der mennesker ferierer. Ser du vestover, vil du se en fattig bydel der tusenvis av mennesker bor i enkle, provisoriske hus. Pastor Trevor Downham forteller at den fargerike og multikulturelle menigheten han er åndelig leder for, ønsker å bygge bro mellom de ulike verdener på hver side av kirken.
– Vi ønsker å bygge bro og lære av hverandre. På tvers av hudfarge, på tvers av kulturer, på tvers av alle disse ulike linjene, forteller Downham som er på Norgesbesøk i anledning Normisjons medarbeiderkonferanse i Stavanger i begynnelsen av januar. Pastoren fra Sør-Afrika er invitert som hovedtaler. Det er ikke første gang han er i landet – Bibelskolen i Grimstad har hatt et samarbeid med ham og menigheten de siste seks årene. Generalsekretær i Normisjon, Kjetil Vestel Haga, besøkte selv Norwegian Settlers Church den gangen han var rektor på Bibelskolen. Han ble dypt berørt av det han så:
– Jeg har aldri sett et menighetsarbeid som inkluderer evangeliets forkynnelse og det diakonale arbeidet på en så god måte, sier han.
Vi ønsker å bygge bro og lære av hverandre. På tvers av hudfarge, på tvers av kulturer, på tvers av alle disse ulike linjene
Trevor Downham
Soldat, sikkerhetsvakt og bonde
Trevor Downham vokste opp i Zimbabwe, og ble en troende som 12-åring. Det var da et team fra USA kom på evangeliseringsbesøk:
– Jeg responderte på kallet til frelse, og hele familien ble involvert i ungdomsarbeid i kirken. Jeg hadde en fin kristen bakgrunn, men så kom selvstendighetskrigen og jeg ble med i militæret fra jeg var 18 år.
Trevor var i den rhodesiske hær i fem år, inntil Mugabe tok over makten i Zimbabwe. Da måtte han slutte i militæret og fikk muligheten til å få en ønsket jordbruksutdanning. Men Trevor og familien innså at de ikke ville få en god fremtid i Zimbabwe. De flyttet til Sør-Afrika med nesten ingenting i bagasjen. Trevor fant seg jobb på en gård, før de etter hvert flyttet til Johannesburg, der han ble sikkerhetsvakt for amerikanske overklassefolk.
Tre år med tørke
– Etter fem år hadde vi spart nok penger til å kjøpe en liten bananfarm, men vi ble rammet av tre år med tørke og mistet gården. Vi satt igjen med ingenting.
I løpet av tiden på banangården hadde den barneglade familiefaren blitt involvert i en baptistkirke der han hadde ansvar for søndagsskolen, noe han elsket.
– Gud velsignet det, hundrevis av barn begynte å komme til søndagsskolen, og jeg besøkte også skoler med gitaren min, fortalte og sang.
En dag får han spørsmål om han vil komme til Norwegian Settlers Church, som manglet pastor.
(…)
Mannen som døde av aids
En aids-epidemi rammet landet for rundt tjue år siden, og kirken ligger i det området av Sør-Afrika som hadde flest aids-syke mennesker. En av dem var 24 år gamle Craig. Han oppsøkte kirken, og Downham fikk bety noe for ham. Tidlig en morgen ble pastoren kalt til hans sykeseng, for Craig lå på det siste.
– Jeg kjente meg så hjelpeløs. Jeg ropte til Gud, men ble vitne til å se Craig dø på en vond måte.
Pastoren ble sint på Gud og var helt satt ut i en uke.
– Men Gud brukte relasjonen vår og sa til meg at når jeg hadde ledet Craig til Gud, kunne jeg gjøre det med mange flere.
Downham fikk et brev som Craig hadde lagt igjen til ham. Konvolutten inneholdt den fattige guttens siste penger, tilsvarende 600 norske kroner, sammen med en takk for hjelpen og et spørsmål om han kunne bruke pengene til å hjelpe noen andre slik han hadde blitt hjulpet. Dette ble starten på Genesis – et prosjekt der det ene har ledet til det andre. I dag har kirken 14 diakonale prosjekter for nødlidende i nabolaget.
– Alt vi gjør gjennom prosjektene i Genesis er kirkens trosuttrykk, sier pastoren, som er opptatt av å ta kirken ut til folket.
Et spørsmål han stilte til menigheten en dag han prekte, kan ha hatt betydning for engasjementet som vokste frem. Han spurte: Hva om vi plutselig forsvant herfra – ville de som bor i nabolaget rundt oss merke at menigheten ikke er her lenger?
(…)