Omsorgspastoren

Tomas Sjödin står alltid opp fem over halv seks, og søker stillheten. Den svenske pastoren og forfatteren innrømmer ellers at han prater mye. Mottoet hans er å snakke ­ ærlig om livet, men aldri uten håp.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi – publisert i Agenda 3:16 nr 2/2023

De fleste som kjenner navnet Tomas Sjödin, tenker trolig på forfatteren og en eller flere av bøkene hans. Hjemme i Gøteborg, nærmere bestemt i Smyrnakyrkan, bærer han en helt annen yrkestittel. Han er omsorgspastor. 

– I en annen sammenheng ville man kanskje sagt at jeg er pastor med fokus på diakoni. Jeg er menighetspastor, og den store delen av min tjeneste ligger i ansvaret for vårt sosiale arbeid, forteller Sjödin, der han sitter i et av pinsemenighetens mange rom. Snart for siste gang, opplyser han i en parentes.

 Smyrnakyrkan, som fylte 100 år i fjor, flytter nemlig om noen måneder til et splitter nytt og dobbelt så stort kirkebygg på en annen kant av byen, og får navnet Frihamns­kyrkan.

Eksploderte 

– Kirken vår har alltid hatt et sosialt ­arbeid, men da primært rettet mot menighetens egne medlemmer, ­fortsetter han.

For om lag 12 år siden begynte imidlertid ting å hende i Smyrnakyrkan. Folk dukket opp på kirketorget, den store foajeen ved inngangen, med behov for penger, klær, mat og bosted. 

– Situasjonen eksploderte i forbindelse med flyktningstrømmen i 2015. Og matutdelingen, som etter hvert fikk navnet «Manna», er blitt navet i hele vårt sosiale arbeid, forteller Sjödin.

– Vi er i dag 45 frivillige som jobber med ­dette, fra mandag til torsdag. Vi tar imot om lag 220 familier i uken, fordelt på de fire dagene, alle til avtalte tider, forklarer han.

– Maten får vi fra store matvarehus og grossister rundt om i Göteborg-området. Vi har en bil som stort sett kjører rundt og henter mat hele tiden disse dagene. Og vi har ikke manglet mat en eneste dag de ti årene vi har holdt på med dette.

Matutdelingen, som etter hvert fikk navnet «Manna», er blitt navet i hele vårt sosiale arbeid.

Tomas Sjödin

Våget å være sårbar

Sjödin er født og oppvokst i Kramfors, nord i Sverige, i en familie med mor, far og en storebror, og et stort engasjement i pinsebevegelsen. Han kjente imidlertid tidlig et kall til å bli evangelist, som i hans sammenheng var en slags nybegynnerpastor.

Han kom til Smyrnakyrkan som ung­domspastor på midten av 80-tallet. Da hadde bak seg blant annet tre års erfaring i Sionförsamlingen Linköping, der han jobbet sammen med Peter Halldorf.

– Jeg har gått opp på prekestolen i Smyrnakyrkan i 38 år, og det finnes ingen annen prekestol i hele verden jeg heller skulle tale fra. Jeg er jo gjestepredikant her og der, men for meg hører prekenen mest hjemme i en lokal menighet, sier Sjödin.

LES HELE SAKEN I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!