;

Vaffelhjerter, prestekall og storbyliv

Det var kjærlighet ved første blikk da Jofrid kom til New York for første gang i 2013.

I 2013 var Jofrid Landa fra Finnøy på besøk i Sjømanns­kirken i New York. Hadde noen fortalt henne at hun få år senere skulle komme tilbake som prest, hadde hun ledd det bort. Hun ser ikke bort ifra at hårsveisen er en indirekte årsak til den nye retningen på livet.  

Tekst Hjørdis Halleland Mikalsen

– Oh, I love your hair! 

Sjømannsprest Jofrid Landa får høre det ofte. Overalt hvor hun ferdes kommenteres den oppsiktsvekkende hårpryden. I butikker, på gata, på flyplasser. 

Jofrid ler og rusker seg i krøllene. Et brusende vell av røde krøller som strutter livlig til alle kanter. 

– Det var perioder i tenårene hvor jeg gjerne skulle hatt stritt, blondt hår. Men nå er jeg veldig glad i sveisen, det er en del av min identitet, sier hun. 

Norges kuleste hårsveis 

Faktisk var det håret som brakte henne til New York. En venninne gjorde henne oppmerksom på en konkurranse om Norges kuleste hårfrisyre i regi av en kjent frisørkjede. Premien var en tur for to til New York. Året var 2012 og Jofrid hadde alltid hatt lyst til å besøke New York, men det kostet for mye for en fattig student.  

– Jeg tenkte at det ikke kunne skade å prøve. Jeg sendte inn et bilde av meg selv, bare for løye. 

Jofrid vant, tok med seg en venninne og reiste til New York i februar året etter. Det ble kjærlighet ved første blikk. 

– New York har så mye energi. Har du først tatt denne byen inn i ditt hjerte, blir den der for alltid. 

Jeg hadde ingen plan for livet, foruten vissheten om at jeg ville følge Jesus

Jofrid Landa
Sjømannsprest Jofrid Landa lyser velsignelsen over menigheten.

Hun kjente noen som jobbet i Sjømanns­kirken på 52.gate på Manhattan og var innom for å hilse på. Men hadde noen fortalt henne at hun få år senere skulle komme tilbake som prest hadde hun ledd det bort.  

At hårsveisen er en indirekte årsak til at hun er prest i dag, ser hun ikke bort fra.

–  Det står i skriften at Herrens veier er uransakelige, så kanskje, sier hun og ler.

– Saken er den at jeg hadde ingen plan for livet, foruten vissheten om at jeg ville følge Jesus. Men Gud hadde en plan. I ettertid ser jeg at preste­kallet var der, jeg visste bare ikke om det. Så ble det slik. Jeg fikk gå i ferdiglagte gjerninger.

LES HELE SAKEN I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!