Ikke lenger bortgjemt
I Nepal holdes mange annerledesbarn inne av frykt for naboens blikk. En tenåringsjentes møte med en norsk jente med hjerneskade ble starten på et prosjekt som i dag hjelper over 500 barn med funksjonsnedsettelser.
Tekst og foto Petter Berntsen, Nepal
På den tiden tenkte jeg at Gud har en plan for alle mennesker. Valget jeg nå stod overfor var ikke en del av mine drømmer. Det var ikke slik jeg hadde sett for meg livet mitt.
På et lite kontor i en av Kathmandus mange forsteder forteller Tulsa Sharma (49) hvordan livet tok en uventet retning for litt over 30 år siden.
Misjonærbarnet Marianne
– 1991 var et tungt år for meg. Etter at min mor døde brått, valgte jeg å flytte inn med broren min her i Kathmandu, sier Tulsa.
Hun forteller om livet sitt før hun ble involvert i arbeidet med funksjonshemmede barn i lokalsamfunnet, om hvordan morens altfor tidlige død førte til at hun tok en pause fra skolegangen da hun selv var 17 år. Dette valget førte til at hun brukte mer tid med menneskene i den lokale kirken. Det var her hun skulle treffe Marianne Voreland, den unge, norske kvinnen med de ressurssterke misjonærforeldrene som hadde bodd i Nepal i mange år.
– Moren til Marianne hadde fått høre om meg gjennom en bekjent i det kristne miljøet her i Kathmandu, at jeg hadde sluttet på skolen på grunn av min mors bortgang og at jeg derfor hadde mye tid til overs på denne tiden.
Moren til Marianne var på utkikk etter noen som kunne hjelpe datteren hennes i hverdagen. Hun og mannen hadde lenge kjent på behovet for en slags assistent som kunne hjelpe henne med alt det som følger med et barn med sterk funksjonsnedsettelse.
Flere rundt meg snakket om mennesker med handikap på en negativ måte, som om dette var noe man ikke skulle involvere seg i.
Tulsa Sharma
– Jeg var veldig forvirret da jeg ble spurt om å jobbe med Marianne, og jeg syntes det var vanskelig å bestemme meg. Flere rundt meg snakket om mennesker med handikap på en negativ måte, som om dette var noe man ikke skulle involvere seg i.
Tulsa ble likevel enig med familien om å prøve å jobbe med Marianne et par uker over sommeren. Før hun visste ordet av det hadde hun latt seg sjarmere av den jevngamle, norske jenta.
(…)