Et storpolitisk drama rundt Jesus

At Jesus blir født av en jomfru, og at det skjer i Betlehem, peker på at han er Messias. Dermed blir han også en politisk trussel mot kong Herodes, poengterer Anders Runesson.

Tekst og foto Per Arne Gjerdi

Det hører til vår barnelærdom at Jesus ble født i Betlehem, og at han vokste opp i Nasaret, før vi møter ham i voksen alder på ulike steder langs Gennesaretsjøen.
– Men hva vet vi egentlig om Jesu fødsel?
– Om vi ser historisk på det, må vi følge reglene for historieforskning, og ikke blande inn teologiske vurderinger. Det første man da kan konstatere er at det finnes veldig lite historisk materiale om hvor Jesus ble født, sier Anders Runesson, professor i Det nye testamentet.

– Egentlig er det ikke så rart. De fleste store menn og kvinner i antikken er
veldig kjente når de dør, men helt ukjente når de blir født. Dermed bygges det tradisjoner lenge etterpå, når disse personene er blitt så store at det trengs en historie også om deres fødsel og barndom. Ser vi på de bibeltekstene som hevder at Jesus er Messias, så er det bare to av dem som overhodet nevner stedet for Jesu fødsel, altså Betlehem. Vi har bare noen få vers hos Matteus og Lukas å forholde oss til, sier Runesson.

– I evangeliet etter Johannes nevnes ikke Jesu fødested. Han tar
utgangpunkt i en inkarnasjonsteologi når han snakker om Jesus. Utsagn som at «Ordet ble menneske» kan ses i sammenheng med jomfrufødsel og Åndens gjerning. Markus har verken Johannes’ inkarnasjonsteologi eller det fokus på jomfrufødsel og fødested som Matteus og Lukas har.

Nasaret

– Når det gjelder Jesu tilknytning til Nasaret, har vi flere kilder og en veldig stabil tradisjon. Jeg kan ikke tenke meg noen historiker som skulle komme på å koble bort Jesus fra Nasaret, sier NT-professoren ved Det teologiske fakultet i Oslo.

Nasaret var en liten og ubetydelig by, som ifølge arkeologiske utgravninger kanskje hadde rundt 400 innbyggere. Den lå i nærheten av Sepphoris, en by som ikke er omtalt i Bibelen, men som den antikke historikeren Josefus kalte «Galileas juvel». Herodes Antipas hadde på denne tiden påbegynt en omfattende gjenoppbygging av Sepphoris, som hadde ligget i ruiner. Byen lå bare noen få kilometer nord for Nasaret, så det er ikke usannsynlig at både håndverkeren Josef og hans sønn Jesus bidro i dette arbeidet.

Hvor kommer Messias fra?

Et historisk spørsmål blir ifølge Runesson:
Hvis det er så tydelig at Jesus har tilknytning til Nasaret, hvorfor er det viktig for Matteus og Lukas å nevne Betlehem som hans fødested?

Svaret ligger i et annet spørsmål, mener han: Hvor kommer Messias fra? Bibelen har i den forbindelse ingen referanser til Nasaret. Derimot sier profeten Mika at Messias skal fødes i Betlehem, som er Davids by.
– Det er dette spesielle med Jesus, at han er Messias, som Matteus og Lukas vil at deres lesere skal forstå når de skriver at han ble født i Betlehem, sier Runesson. Han viet et kapittel til spørsmålene rundt Jesu fødsel i boken O att du slet itu himlen och steg ner! (2011).

Er det noe fortellingen om jomfrufødselen vil formidle, så er det budskapet om det udelte hjerte.

Anders Runesson

For Lukas handler det om de enkle omstendigheter Jesus som Messias ble født under. Det ligger et viktig budskap i dette at Jesus, han som beseirer døden og dermed hele verden, har befunnet seg lengst nede på den sosiale stigen, poengterer den svenske teologen.

Matteus vil si noe av det samme som Lukas, men legger vekten på det internasjonale og storpolitiske dramaet rundt Jesus. Fordi han er Messias, født i Betlehem, er Jesus en politisk trussel mot Jerusalems kong Herodes. Her handler det om politikk og kamp om makten Jerusalem, om hvem som er jødenes rettmessige konge. Å være Messias er for Matteus å konfrontere både den politiske og den religiøse makten. Disse maktene kan ikke skilles fra hverandre, mener Runesson.

Født av en jomfru

– Hvordan vil du si at juleevangeliet kaster lys over resten av Jesusfortellingen?
– Beretningene om Jesu fødsel er egentlig hele evangeliet i kortform, hevder bibelforskeren Raymond Brown. De «setter scenen», og skaper forutsetningene for alt som senere skjer, sier Runesson.
– Om vi tar Matteusevangeliet og ser på fortellingen om jomfrufødselen, så finnes det i den en bekjennelse. I antikken fantes det også myter og fortellinger om mennesker som kom til verden uten manns medvirkning. Det gjaldt fremfor alt store herskere, som keiser Augustus og Aleksander den store. Hvis du sier om en person fra en ubetydelig liten by som Betlehem, at han er født av en jomfru, som en direkte inngripen av Guds ånd, da har du på en måte satt ham i konfrontasjon med de verdensherskere som finnes.

All makt

– Om vi da hopper frem til slutten av Matteusevangeliet, finner vi Jesu ord: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler.» Det er et perspektiv som undergraver og utelukker det romerske imperium. Matteus er den første som skriver om jomfrufødselen, og når vi leser hele hans evangelium i sammenheng, ser vi hva han vil formidle: Du kan ikke tjene både Herodes og Jesus samtidig. Jomfrufødselen er altså en
bekjennelse av at det finnes bare én hersker, og det er Jesus Messias, sier Runesson. Han legger til:
– Er det noe fortellingen om jomfrufødselen vil formidle, så er det budskapet om det udelte hjertet. Når vi i kirken hver uke bekjenner troen på Jesus som «unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria», bekjenner vi et udelt hjerte. Altså at vi kun er lojale mot Gud, og mot den Jesus vi møter i evangeliet.

Matteus er veldig tydelig på at en slik lojalitet mot Gud betyr at vi i handling skal elske vår neste, særlig de som er undertrykt og lider urett (Matteus 25: 31-46).

Denne artikkelen sto på trykk i nummer 8 2020, og var en del av hovedsaken om Juleevngeliet.