;

Kirken i Nich har våknet igjen

Tema: UDI-kirken

Det er søndag og messe i kirken. En liten flokk har samlet seg til bønn og takk. Messen blir ledet av prestens tre medhjelpere som alle er i gul kjortel.

«Vår far i himmelen, la navnet ditt helliges, la riket ditt komme …» Musikken, ordene og tonene løftes mot taket og sprer seg under hvelvingen i den gamle kirken i Nich.

Tekst og foto Egil Mongstad, Nich, Aserbajdsjan

I mange hundre år er det messet her, bønner er bedt i gråt, i smerte, men også i glede og med takk har de steget mot taket med høye kupler og forplantet seg ut i kirkerommet.

– Vår kirkes historie er full av smerte,
sier Robert Mobili, som er leder for den kristne
menighet av udier i Aserbajdsjan.

Om de gamle og hvitkalkede murene kunne tale, kunne de ha fortalt om mennesker som gjennom flere hundre år har søkt trøst og hvile her. De ville vitnet om kamp og lidelse, om fornedrelse og undertrykkelse. Om glede, høytid, fest, stolthet og seier, og om kirkens stengte dører, da ingen fikk tenne lys, og de fikk verken be eller tilbe.

Kirken vi har, vil være en hjelp for oss til å finne tilbake til vår kristne historie, vår fortelling og til tradisjonene våre.

Robert Mobili

Takk til Gud

I dag tennes det på nytt lys i St. Eliseus i kirken i Nich. Bønnene fra Fadervår og takk til Gud stiger på nytt mot himmelen og gir gjenklang mellom kirkens solide vegger. Det er som om ordene, tonene og sangen denne dagen løfter oss i takknemlighet til ham som skapte dette stedet, denne kirken, og har holdt den oppe gjennom så mange hundre år, og nå forsøker å blåse nytt liv i den. 

LES HELE HOVEDSAKEN I E-MAGASINET >>

VIL DU LESE AGENDA 3:16 DIGITALT? FÅ TILGANG HER!