Mirakelbabyen
Asta skrek ikke da hun ble født. Nå kaller familie og helsepersonell henne for mirakelbabyen.
Tekst Brita Skogly Kraglund
Familien Saaghus i Oslo gledet seg veldig til å få sin andre jente-baby.
– Vi ba mye for Asta, ba om at hun skulle bli ei frisk og sunn jente, forteller foreldrene, Rebekka og Eivind Milton Saaghus.
Det var nemlig dramatisk da storesøster Anni ble født på julaften to og et halvt år tidligere.
– Navlesnora var surret mange ganger rundt halsen hennes. Hun tålte ikke riene, så hun ble forløst med hastekeisersnitt, så raskt at bedøvelsen ikke rakk å virke. Heldigvis var barnet klar for verden; fin og ferdig.
Men eldstejenta sov lite, kanskje fordi hun hadde mye allergi. Og Rebekka utviklet fødselsdepresjon.
– Det tok åtte måneder før jeg fikk hjelp. Det var ikke bare lett, husker hun tilbake.
Allikevel var det en selvfølge for dem å prøve å gi Anni søsken.
Vi ba spesielt for helsepersonellet vi skulle møte.
Rebekka Milton Saaghus
God oppfølging
I det andre svangerskapet fikk Rebekka god oppfølging. De ble anbefalt vanlig fødsel, og håpet at alt skulle gå så normalt som mulig.
– Hva ba dere om før fødselen?
– Vi ba spesielt for helsepersonellet vi skulle møte, nevner Rebekka.
– Og jeg ba om at ting skulle gå bedre enn sist, legger Eivind til.
Fødselen startet lørdag 6. mai.
– Sammentrekningene varte fra ettermiddagen lørdag til jeg fødte tirsdag morgen 9. mai, forteller Rebekka.
Selv om fødselen trakk ut i langdrag, var det ikke aktuelt å sette den i gang på grunn av det forrige keisersnittet. Mandag kveld kom hun inn på fødestua. Natten ble lang og slitsom. I sekstiden tirsdag morgen kjente hun plutselig på nye smerter i magen.
(…)