;

– Hviledagen har forandret livet mitt

På sabbaten velger Sandra Karine Iversen å vandre sakte i stedet for å jogge.

For Sandra Karine Iversen er det et «før og etter» hun innførte en sabbatsdag i uka. – Nå kan livet bæres. Jeg skjønner ikke hvordan jeg holdt ut før, sier fellesskapsutvikleren. 

Tekst Kristin W. Malmin Foto Emma Helene Bøhler-Iversen – denne artikkelen ble publisert i nr 5, 2024

Sandra Karine Iversen står helt stille ytterst på scenekanten i Norkirken Trondheim Salem.
I et helt minutt står hun der med et forsiktig glimt i øyet. Tjueåtteåringen trives med å åpne en tale med noe som skaper oppmerksomhet. Nå skal stillheten på scenekanten illustrere kveldens tema, som er sabbat og hvile. 

– Synes dere stillhet er ubehagelig? spør hun den fullsatte salen med studenter og unge voksne denne lørdags­kvelden i april. 

– Gjelder det vår generasjon, eller generelt? Det er ikke så mye stillhet i vår hverdag, sier hun.

Hele talen kan høres på Spotify der Norkirken Trondheim Salem har sin egen podkast.

Gud ønsker det beste

Dagen etter har Sandra Iversen tid til lunsj på en kafé i sentrum av Trondheim.

– Jeg bryr meg veldig mye om sabbat og hvile, samtidig som jeg ikke vil at det skal bli enda en oppgave på kristen-lista man skal mestre, understreker hun.

– Sabbat er en fin måte for å forklare evangeliet, for Gud ønsker det beste for oss, legger hun til.

Målet var at talen skulle bli inspirerende og ikke formanende.

– Fikk du noen tilbakemeldinger? – Jeg fikk gode tilbakemeldinger. Noen syntes stillheten var ubehagelig, men de skjønte poenget.

Sandra Iversen tror at å finne hvile er en lengsel hos folk. At mange er slitne.

– Å leve bare for å komme seg gjennom livet, er en utrolig trist måte å leve på.

– Sabbaten handler om å bli mer tilstede i livet. sier Sandra Iversen (28). Etter å ha innført en hviledag i uka fra skjermer og oppgaver, har hun fått overskudd til resten av uka. Foto: Kristin W. Malmin

Det var da hun leste boka The ruthless elimination of hurry av John Mark Comer at en ny retning i livet begynte.

– Boka har forandra livet mitt. Den deler vaner og disipliner man kan legge inn i livet for å roe ned. Øve på stillhet. Gjøre ting saktere. Ha mer tid. Det var så godt å lese bibelsk grunnlag for hvorfor det er bra å ikke være så opptatt. Jeg har hatt en rar tanke om at man skal jo si «ja» når man blir spurt om noe, legger hun til.

– Sabbat er en fin måte for å forklare evangeliet, for Gud ønsker det beste for oss.

– Å leve som en kristen uten å ha hastverk, er en helt annen livsstil.

Da hun var ungdomsarbeider i Hamar, kjente hun på hvordan det var å ha en fullstappa kalender. Til tider kjentes det som hun bare eksisterte. Dit vil hun aldri tilbake. Nå kan livet bæres.

– Jeg skjønner ikke hvordan jeg holdt ut før. Når man skaper rom for stillhet og hvile, lekker det ut i resten av livet. Nå har det blitt lettere å eksistere og lettere å lande i livet.

Vekk med distraksjoner

Ettersom Iversen ofte er opptatt med menighetsarbeid på søndager, varer

hennes hviledag fra fredag ettermiddag klokken fem til lørdag klokken fem.

– Hvordan ser en sabbat ut for deg?

– Jeg starter sabbaten med å skru av alle varsler på telefonen. Før skrudde jeg telefonen helt av, men det var litt drøyt at ingen kunne få tak i meg. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil bruke skjerm, fordi skjerm ofte brukes til distraksjon. Sabbaten handler om å bli mer til stede i livet. Det eneste stedet vi kan møte Gud, er i nuet. Det er i dette øyeblikket hvor vi i vårt liv toucher evigheten. Hvis vi hele tiden lever andre steder og blir distrahert, er det vanskelig å møte Gud.

I starten føltes det helt umulig for henne å ikke sjekke sosiale medier i løpet av et døgn. Etter hvert ble det lettere og lettere.

Når fredagen kommer, prøver hun å ha leiligheten ryddet og ren til klokken fem. God mat har hun gjerne laget på forhånd.

– Sabbatsmåltidet handler egentlig om fellesskap. Nå bor jeg alene, så det er ikke så ofte jeg spiser sammen med flere, men jeg spiser noe godt, og gjerne sakte. Før måltidet leser jeg en salme og gjerne litt mer i Bibelen.

Å gjennomføre en hviledag har gitt henne overskudd til resten av uka.

– Det kjennes ut som den renner over i resten av uka. Vaner jeg har prøvd å opprettholde, som en god stille stund på morgenen, ble mye lettere da jeg begynte med sabbat.

Uten klokke

Fellesskapsutvikleren erfarer at begynnelsen av en sabbat av og til kan oppleves krevende.

– Ofte merker jeg at når jeg stopper opp, dukker det opp mange følelser fra uka som har gått. Plutselig kan det også dukke opp noe fra langt tilbake i tid også.

Slik var det mest i begynnelsen. Nå handler det mest om å summere opp uka som har gått.

– Fordi jeg ikke har så mye å gjøre, legger meg tidlig. Da får jeg sove lenge, og det er deilig. Nå opplever jeg å våkne på lørdagen nærmest i en tidløshet, og det tror jeg nesten er det fineste jeg har fått fra sabbaten. Jeg bruker ikke klokke, og vet ikke hvor mye den er i løpet av dagen. Sabbaten er også ment som et bilde på evigheten som skal komme, forteller Iversen.

Følelsen av at denne dagen er det ingen ting så må bli gjort, setter hun enormt pris på.

– Jeg elsker lørdag morgen. Da kjenner jeg etter – hva vil jeg nå? Noen ganger har jeg avtale med venner. Eller jeg går tur. Vanligvis liker jeg å jogge, men på sabbaten går jeg sakte. Å gå, gir tid til å tenke.

Etter en tur, sover hun gjerne noen timer på sofaen. I løpet av vanlige dager er det vanskelig å ta selv en liten høneblund.

Kan se ulikt ut

Iversen poengterer at sabbat kan se veldig forskjellig ut for folk.

– For noen er hagearbeid jobb, for andre er det rekreasjon, nevner hun som et eksempel.

– Å gjennomføre sabbat er kanskje ikke like enkelt for en småbarnsfamilie?

– Jeg håper jeg får familie en dag, og jeg tror det er lettere å få til en sabbat når det er en vane fra før. Da håper jeg at mine barn vil få en opplevelse av at på lørdager, da er mamma og pappa i ro, de har ingen planer, men tid for mye lek og moro. Sabbat kan passe inn i alle livsfaser og er viktig i alle livsfaser, samtidig som det vil se forskjellig ut etter hvor i livet du er.

Selv begynte Iversen med sabbat da hun flyttet fra Bergen til Hamar for å bli daglig leder for en ungdomskafé.

– Det var fordi jeg skulle inn i en krevende jobb. Da er det ikke like lett som i studietiden å fjerne hastverket.

Jeg bruker ikke klokke, og vet ikke hvor mye den er i løpet av dagen. 

– En ting er å ta fri fra det å gjøre, men hva når man står i krevende prosesser på jobb og ikke klarer å ta fri fra tankekjør?

– Jeg hadde en periode da jeg slet med depresjon mens jeg var student i Bergen, i 2019. Da var det å være stille umulig.

Sandra måtte være nådig med seg selv og si at det går faktisk ikke å gjennomføre hviledagen slik hun ønsket.

– Noen ganger ble tankene så mørke, at det var bedre å bli distrahert av noe. Å kjenne på at nåden bar gjennom de gangene det ikke var oppnåelig for meg å leve i stillheten, fordi stillheten brakte meg så mye som var vondt.

Starte med kort sabbat

Iversen poengterer at det er viktig at hviledagen ikke blir enda en ting man skal få til som kristen, men en invitasjon inn til hvile. Hun tror det er lurt å starte med en kortere sabbat enn et helt døgn.

– Da jeg begynte med sabbat, var det tøft å ikke kunne løpe til distraksjoner, som for meg var en av skjermene. Det å ikke kunne scrolle på Instagram eller sette på en filmserie. Det var så ubehagelig å ikke kunne bli distrahert, for det var så mye som dukket opp.

Hun liker å sammenligne den første dagen med noen uker eller måneder senere:

– I begynnelsen kunne jeg se på klokka og tenke – å nei, det er syv timer igjen, dette kommer jeg meg ikke igjennom.

Nå kan jeg tenke – å nei, det er bare syv timer igjen! Sabbaten føles god når det er blitt en vane.

– Men vær nådig mot deg selv – noen ganger klarer du ikke hele døgnet. Du skrudde på telefonen litt for tidlig – det går fint. Poenget er ikke å få det til, men å ha en ramme du kan komme tilbake til neste uke. Du kan bytte på hvilken dag det er, men for min del har det å ha et fast tidspunkt hjulpet meg til at det blir en vane.

Alt i alt har sabbaten hjulpet henne til å få mer tilstedeværelse i livet.

– Hvile krever litt av oss. Du må være der, du må dukke opp for å kunne bli møtt. Nå kjenner jeg meg mer til stede i livet.