Hvorfor måtte Jesus ofres?

Jesu lidelse og død på korset er knyttet til offertanken i Det gamle testamentet. Vi har utfordret seks personer på hvordan dette kan formidles på en måte som oppfattes relevant i 2025 – og hva de ville lagt vekt på i en kort påskeandakt til kirkefremmede?
Av Kristin W. Malmin
Tilgivelse og frihet
Håkon Sunde Pedersen, førsteamanuensis i Det gamle testamentet ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole:

I Det nye testamentet (NT) brukes det ulike språk og bilder for å utfolde betydningen av Jesu død. Sentralt blant disse, er språk og bilder knyttet til sonoffer for synd i Det gamle testamentet (GT). Hvordan disse ofrene nøyaktig skal forstås, er litt uklart i GT. Er de først og fremst gaver? Representative eller stedfortredende offer? Eller er de en form for betaling?
Noe er likevel klart. GTs tale om sonoffer forutsetter at synd vekker Guds vrede og skiller fra Gud. Resultatet av sonoffer, er tilgivelse. Denne ordningen, at et offer virker tilgivelse, er en gave fra Gud.
Om jeg skulle preke over Jesu død som sonoffer for synd for kirkefremmede, ville jeg forsøkt å unngå diskusjonene om hvordan sonofferet skal forstås. Jeg ville trolig konsentrert meg om hva GT uomtvistelig sier at sonofferet virker, nemlig tilgivelse. Videre ville jeg sagt noe om hvordan Jesu døds fundamentale plass i den kristne tro vitner om tilgivelsens fundamentale plass i den kristne tro.
I den tredje trosartikkel bekjenner vi at den kristne tro er en tro på syndenes forlatelse. I møte med kirkefremmede mennesker ville jeg reflektert over friheten, helbredelsen og kraften i en slik tro, til forskjell fra troen på karma, skjebne, gjengjeldelse, fortjeneste osv.
Såremerkede hender
Anne Margrethe Ree Sunde, sokneprest i Hinna menighet, Stavanger:

Vi lever i en tid der individuell frihet er viktigst. Mange tenker på offer som å øve selvdisiplin innen trening og kosthold. SoMe har tips til hvordan man kan «bli sin beste utgave av seg selv». Egoet er i sentrum, ikke Gud.
Bibelen formidler at Jesu oppstandelse påskedag gir mennesket evig frihet. Gud har ofret alt som trengs.
I påskeprekener kan vi legge vekt på at Gud har såremerkede hender. Jesus tar imot oss, og ønsker ikke en optimalisert utgave av deg. Du trenger ikke være den beste versjonen av deg selv for å ta imot Guds kjærlighet. Mennesket har et annet mål med livet enn å realisere seg selv: Å dele Guds kjærlighet.
Når mennesker møtes til samtaler der vi åpner om egen tilkortkommenhet og «feiling», er vi ved korset. Og der, ved korset, kan vi også formidle en historisk og kollektiv forståelse av Jesu lidelse og død, gjennom bibelfortellingene. Frelsen gir frihet, og det gjelder for alle.
Å invitere til nattverd blir viktig. Dette måltidet kan ikke forstås, det er et mysterium og et konkret måltid. Nattverden formidler Guds nærvær og tilgivelse. Vi kan derfor leve livet vårt i oppstandelsens kraft, i Jesus.
God påske!
